Patricia Terry Holland har gått bort

Patricia Terry Holland, hustruen til eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum og en tidligere rådgiver i Unge kvinners generalpresidentskap i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, gikk fredelig bort 20. juli 2023, etter kort tids sykehusopphold. Hun var 81.

Patricia (Pat) Terry ble født 16. februar 1942, og vokste opp på en gård i Enterprise, et lite pioner-grunnlagt samfunn i sør-Utah. Pat er datter av Maeser og Marilla Terry.

“Jeg kom fra et trossamfunn hvor hele samfunnet trodde og underviste det. Jeg kunne ikke slippe unna med noe,” fortalte hun.

Pat melket og gjetet kyr, kjørte gårdsbiler og skulket skolen for å hjelpe til med potethøsten. “Jeg var litt av en guttejente.”

Hun vokste også opp med å høre om sine pionerforfedres sterke overbevisning og tro, noe som påvirket henne gjennom hele livet.

“Jeg lærte alt jeg har med evangeliet av mor ved min mors kne,” sa hun. “Hun elsket å studere, og hun elsket å lese, og hun studerte ting i evangeliet, og hun ga det til sine barn og spesielt til meg. Jeg var den eneste jenta med fem gutter en stor del av livet mitt. Jeg fikk en liten søster da jeg var 16.”

I begynnelsen av skoleårene på videregående flyttet familien til nærområdet St. George i Utah, og som en selvbeskrevet sjenert og mindre selvsikker nykommer til Dixie High, utvidet hun raskt sin nestekjærlige oppførsel og fikk mange nye venner. En av disse vennene var “den kjekkeste gutten på skolen”, Jeffrey Holland, som hun gikk på stevnemøter med, skrev til under hans misjon til England, og ble til slutt viet til i St. George Utah tempel 7. juni 1963 etter fem år som kjærester. Hun og Jeffrey har tre barn, Matthew, Mary Alice og David, 13 barnebarn og fem oldebarn.

Pat gikk på LDS Business College (endret navn til Ensign College) i Salt Lake City og ble uteksaminert fra Dixie College (nå kjent som Utah Tech University) i St. George i Utah. Hun ble undervist av lærere fra Juilliard i New York City som piano- og stemmestudent. Hun støttet Jeffrey da han tok høyere utdannelse ved Brigham Young University og Yale University og arbeidet for Kirkens skoleverk.

“Hun sørget bokstavelig talt for at jeg fikk min utdannelse mens hun ga avkall på en musikalsk karriere for å komme hjem og gifte seg med meg,” sa eldste Holland. “Jeg kan ikke overdrive den fantastiske gaven en ledsager kan gi til en annen.”

Holland-barna vokste opp i de tynnslitte økonomiske omstendighetene ved høyere utdannelse og flyttet ofte for å imøtekomme eldste Hollands nye ansettelser. Omsider havnet de i offentlighetens søkelys da eldste Holland ble kalt som rektor ved Brigham Young University i 1980.

“Hun var mor til hele campus,” sa eldste Holland. “Vi ønsket å være foreldre til denne campusen.”

Pat arbeidet flittig for å holde barna i så normale omstendigheter som mulig. Hun sa en gang: “Selv om de vokste opp i unike omstendigheter, ville jeg ikke at de skulle betrakte seg selv som unike.”

Pat vil bli husket for sitt engasjement for tro og tjeneste og for sin kjærlighet til familien. Hennes sønn Matt, som nå er generalautoritet-sytti, sa at familiens samtaler ved middagsbordet er blant hans beste barndomsminner. “Hver kveld var en slags familiens hjemmeaften fylt med latter, komplimenter, oppmuntring, interessant samtale, vitnesbyrd og uttrykk for kjærlighet,” sa han.

Pat viet sitt liv til tjeneste i Kirken, virket fire forskjellige ganger som Hjelpeforeningens president og arbeidet i Primærs og Unge kvinners organisasjoner. I 1984, med mange ansvarsoppgaver som hustru til en universitetsrektor, ble hun kalt som rådgivertil Ardeth Kapp i Unge kvinners generalpresidentskap. Gjennom hele tiden fant hun tid til å være stille og komme nærmere Gud gjennom bønn.

“Hennes tro har alltid vært like ren og mektig og sterk som hos noen jeg noensinne har kjent.” – Eldste Jeffrey R. Holland

Pats samlede tjenesteår i Kirken fokuserte på kvinner i alle aldre, og minnet dem på deres betydelige bidrag og ansvarsoppgaver i deres forskjellige roller. I en tale sa hun: “Hvis dere har en støttende rolle eller oppgave – og mange av oss vil ofte ha denne rollen – må vi studere og forberede oss nok til tydelig å uttrykke for verden at vi ikke ber om unnskyldning for å styrke hjemmet, men heller søker våre høyeste personlige, sosiale og teologiske prioriteter. Vi vil bli lagt merke til. Vi skulle være et lys på en høyde ... å tydelig undervise sannheten om våre prioriteringer og privilegier som kvinner i Kirken.”

I tillegg til sin livslange tjeneste i Kirken, er Pat forfatter av flere bøker, blant annet den prisbelønte tittelen “A Quiet Heart, and Strength and Stillness: A Message for Women” (Et fredelig hjerte, og styrke og stillhet: Et budskap til kvinner.) Hun skrev også sammen med sin mann: “On Earth As It Is In Heaven” (På jorden som det er i himmelen) og “To Mothers: Carrying the Torch of Faith and Family.” (Til mødre: Å bære troens og familiens fakkel.)

Ved en annen anledning sa eldste Holland at “hennes tro alltid har vært like ren og mektig og sterk som hos noen jeg noensinne har kjent. Hun er en svært sjenerøs person. Hun har gitt, gitt og gitt av sin tid og sin kjærlighet hele sitt liv”

Pats tro på Jesus Kristus velsignet hele Kirken. Under en verdensomspennende andakt for unge voksne tidligere i år – kringkastet fra hjembyen St. George i Utah – tilbød hun unge voksne en enkel tilnærming til det religiøse liv: “Vennligst ha tro på Gud, håp om at han vil hjelpe dere og motta den kjærlighet som gjør ham i stand til å virke gjennom dere for å gjøre det bare dere kan gjøre.

Dere kan ikke få disse velsignelsene ved å jage etter dem,” avsluttet hun. “Vennligst slutt å løpe til dere blir utmattet. Vær stille. Vær rolige. Forenkle. Vær saktmodige og ydmyke og be. Jeg vitner om at mirakler vil komme når vi er stille, roer oss ned og kneler ned. Alt som Faderen har, kan en dag bli deres. For en virkelig håpefull måte å møte fremtiden på.”

Begravelsen er ennå ikke planlagt.