Pressemelding

Kirken uttaler seg om bakgrunnen for endringene i håndboken

I et kort videointervju i Salt Lake City bekreftet eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige Kirkens syn på ekteskap, og forklarte endringene i Kirkens retningslinjer med hensyn til likekjønnede par og deres barn. Intervjuet vil hjelpe Kirkens medlemmer, media og andre å forstå bakgrunnen for og hensikten med endringene, som har vært mye omtalt i nyhetsmediene, på sosiale medier og andre steder.

Endringene er gjort i Kirkens håndbok 1 (retningslinjer og instruksjoner for Kirkens lokale ledere), og er godkjent av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum. Revisjonene er forklart i et brev som er sendt til Kirkens lokale ledere over hele verden.

Tekstversjon av intervjuet med eldste D. Todd Christofferson:

Michael Otterson, administrerende direktør, Kirkens informasjon og samfunnskontakt: Hvordan vil du beskrive din rolle som leder i Kirken?

Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum: Ansvaret omfatter selvsagt administrative saker, men det er først og fremst en tjenestegjerning. Mine kolleger og jeg reiser over hele verden på mange steder og under mange omstendigheter, og gjør det Herren befalte Peter å gjøre for å fø Hans får. Vi forstår disse spørsmålene som har oppstått. De er vanskelige, de er følsomme, de gjør sterkt inntrykk, og de er svært reelle. Dette handler om familien. Dette handler om kjærlighet, og spesielt Frelserens kjærlighet og hvordan han ønsker at folk skal bli hjulpet og mettet og løftet, og det er hele motivasjonen bak vår innsats.

Michael Otterson: 5. november gjorde Kirken noen endringer i håndboken sin med hensyn til likekjønnede ekteskap og dens retningslinjer for barn av likekjønnede ekteskapspartnere. Kan du forklare hvorfor det var nødvendig?

Eldste Christofferson: Vi ser på likekjønnede ekteskap som en spesielt alvorlig form for synd som krever disiplinering i Kirken. Det betyr at disiplinering er obligatorisk – det dikterer ikke resultatene, men det foreskriver behovet for disiplinering i slike tilfeller. Det er en erklæring for å fjerne ethvert spørsmål eller enhver tvil som måtte finnes. Vi er klar over at likekjønnede ekteskap nå er lovlige i USA og endel andre land, og at mennesker har rett, hvis de velger det, til å inngå slike, og vi forstår dette. Men det er ikke en rett som finnes i Kirken. Det er klargjøringen.

Michael Otterson: I de senere år har det vært en tone fra Kirken preget av forståelse og aksept av dem som opplever tiltrekning til samme kjønn, og denne retningslinjen syntes å være ganske brå. Hva er det som faktisk har ført til denne endringen i håndboken?

Eldste Christofferson: Til en viss grad kom den av spørsmål som har dukket opp i forskjellige deler av verden, og i USA. Etter Høyesteretts kjennelse i USA var det behov for et skille mellom hva som er lovlig og hva som er Kirkens lov og Herrens lov, og hvordan vi reagerer på det. Så det handler om å være tydelig. Det handler om å forstå riktig og galt. Det handler om en fast retningslinje som ikke gir rom for spørsmål eller tvil. Vi tror det er mulig og obligatorisk, at det påhviler oss som vår Herre Jesu Kristi disipler, å stå urokkelig i kjærlighet og medfølelse og hjelp og brorskap og tjeneste, og å gjøre alt vi kan for alle, og samtidig holde fast ved de normer Han fastholdt. Dette var Frelserens mønster. Han sto alltid fast på hva som var riktig og galt. Han hverken unnskyldte eller lukket øynene for synd. Han omdefinerte den aldri. Han ombestemte seg aldri. Det var som det var og er som det er, og det er der vi står, men hans medfølelse var naturligvis uovertruffen, og hans ønske om og villighet til og aktive innsats for å yte tjeneste, for å helbrede, for å velsigne, for å løfte og for å bringe folk inn på veien som fører til lykke, opphørte aldri. Det er der vi står. Vi skal ikke slutte med dette. Vi kommer ikke til å vike i våre anstrengelser for å hjelpe andre å finne det som bringer lykke, men vi vet at synd ikke gjør det. Så vi kommer til å være urokkelige der, fordi vi ikke ønsker å villede folk. Det finnes ingen vennlighet i å villede folk og lede dem inn i noen form for misforståelse om hva som er sant, hva som er riktig, hva som er galt, hva som fører oss til Kristus og hva som fører oss bort fra Kristus.

Michael Otterson: Hvorfor er barna til disse likekjønnede partnerne et spørsmål her?

Eldste Christofferson: For å svare på spørsmålet ditt, vil jeg si at jeg snakker ikke bare som en apostel i Kirken, men som ektemann, far og bestefar. Og i likhet med andre i disse mer varige kallene, har jeg også medfølelse og sympati og sarte følelser. Denne retningslinjen har utspring i denne medfølelsen. Den kommer av et ønske om å beskytte barn i deres uskyld og mens de er mindreårige. Når det for eksempel gjelder den formelle velsignelsen og navngivningen av et barn i Kirken, noe som skjer når et barn har foreldre som er medlem av Kirken, utløser den mange ting. For det første, en medlemsopptegnelse for dem. Den utløser tildeling av besøkende lærerinner og hjemmelærere. Den utløser en forventning om at de kommer til å være i Primær og i andre organisasjoner i Kirken. Og det vil sannsynligvis ikke være passende i en familie der foreldrene er et likekjønnet par. Vi ønsker ikke konfliktene som det ville skape. Vi ønsker ikke at barnet skal måtte oppleve de problemer som kan oppstå når foreldrene har ett syn, mens Kirken forventer noe helt annet. Og med de andre ordinansene, som dåp og så videre, er det en tid for det når et barn blir myndig, og han eller hun ønsker det, og de kan ta en veloverveid og bevisst beslutning om det. Ingenting vil gå tapt for dem til slutt, hvis det er retningen de ønsker å gå i. I mellomtiden settes de ikke i en stilling der det vil være vanskeligheter, utfordringer eller konflikter som kan skade deres utvikling i deres unge år. Situasjonen med polygamistfamilier, for eksempel, og likekjønnede ektepar og familier har en parallell. I flere generasjoner har vi hatt lignende retningslinjer for barn i polygamistfamilier, at vi ikke vil utføre disse ordinansene mens de er i denne situasjonen, og før de når myndighetsalder. Det er en tilsvarende situasjon som den vi snakker om her, så det er noe vi har hatt lenge. Det er en praksis som er sammenlignbar og som har eksistert i mange generasjoner.

Michael Otterson: Det er også et krav om at en person som har nådd modenhet, og som kanskje ønsker å reise på misjon for Kirken, men som kommer fra en familie med likekjønnet ekteskap. Det er et krav om at de må ta avstand fra likekjønnet ekteskap. Ikke ta avstand fra foreldrene, men likekjønnet ekteskap. Hva var tankegangen bak det?

Eldste Christofferson: Igjen er dette en parallell til polygami. For alle som kommer fra en polygam situasjon, som ønsker å reise på misjon, må det være klart at de forstår at det er galt, at det er synd og ikke kan praktiseres. De tar avstand fra praktisering av flergifte. Det samme vil være tilfellet her. De tar avstand fra det, eller kanskje snarere samtykker i Kirkens læresetninger og praksis med hensyn til likekjønnede ekteskap. Så som du sa, tar de ikke avstand fra foreldrene, men fra praksisen.

Michael Otterson: Eldste Christofferson, det har vært mye oppmerksomhet det siste året rundt Kirkens betydelige initiativ for og budskap om å være rettferdig mot alle – tanken på “rettferdighet for alle”, og dette uttrykket er mye brukt. Hvordan passer rettferdighet for alle, spesielt i forbindelse med tiltrekning til samme kjønn, inn i denne samtalen?

Eldste Christofferson: Svært konsekvent. Dette er to sider av samme sak. På den ene siden har vi samarbeidet med andre, og vil fortsette å gjøre det for å beskytte rettigheter til sysselsetting og bolig og denslags for alle. Men på den annen side må det være respekt for og anerkjennelse av trossamfunns rettigheter til å fastsette sine normer og etterleve dem, og til å undervise og rette seg etter sine egne læresetninger, i dette tilfellet slik det gjelder ekteskap. Kirken forsøker naturligvis ikke å utøve tankekontroll, og folk har forskjellige meninger. Det er bare et problem når noen forfekter og aktivt motarbeider normen og Kirkens svært tydelige og uttrykte standpunkt, som har blitt gjentatt om og om igjen nå.

Michael Otterson: Det finnes også andre ordinanser, som velsignelse av syke når et barn er sykt. Hindrer denne retningslinjen også slike velsignelser, eller gjelder den bare det formelle medlemskapet?

Eldste Christofferson: Når vi snakker om velsignelser, prestedømsvelsignelser som gis til dem som er syke eller ønsker en velsignelse til trøst og veiledning, er de åpne for alle. Det er noe vi forventer gjøres gjennom hele livet, fra spedbarnsalder og så lenge det er foreldrenes og barnets ønske. Det er noe vi er ivrige etter å gi.

Michael Otterson: Så hvis det for eksempel var en bestefar som, med tillatelse fra foreldrene, ønsket å velsigne et barnebarn, ville det være tillatt, når det er snakk om en helbredende velsignelse eller en velsignelse for sykdom?

Eldste Christofferson: Absolutt. Absolutt. Der det finnes noe slags behov for å velsigne, gi råd eller hjelpe på noen måte, ønsker vi å gjøre det.

Retningslinje angående stil:Når du skriver om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, vennligst benytt Kirkens fulle navn i første henvisning. For mer informasjon om bruk av Kirkens navn, gå til våre stilretningslinjer på Internett. »Stilretningslinjer.