Offentlig erklæring om religionsfrihet og likebehandling

Velkomst og introduksjoner av eldste D. Todd Christofferson
God morgen, og takk for at dere kom. Jeg er eldste D. Todd Christofferson, og jeg er her for å innlede denne pressekonferansen i kraft av min stilling som en av de tolv apostler i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Søster Neill Marriott, et medlem av Unge kvinners øverste presidentskap, eldste Dallin H. Oaks og eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostler vil alle bruke tre eller fire minutter til å gi sine kommentarer.
Selv om Kirken har daglig kontakt med nyhetsmedia, har vi ikke pressekonferanser så ofte – kanskje en gang i året eller annethvert år når vi har en stor kunngjøring eller noe viktig å si. Og i dag har vi noe å si. Vi vil uttrykke vår bekymring for den økende spenning og motsetningsforholdet mellom talsmenn for religionsfrihet på den ene siden og talsmenn for homofiles rettigheter på den andre. For dem som følger Kirken tett, og som er kjent med dens læresetninger og standpunkter om forskjellige samfunnsspørsmål, vil det være klart at vi ikke vil bekjentgjøre en forandring i Kirkens lære i dag. Men vi vil foreslå en vei fremover der de med forskjellig syn på disse kompliserte spørsmålene, sammen kan søke løsninger som vil være rettferdige for alle.
Etter våre kommentarer vil noen av oss bli igjen for at dere kan stille oppklarende spørsmål enkeltvis.
I kraft av sin stilling som medlem av Kirkens komité for informasjon og samfunnskontakt, vil søster Marriott begynne, etterfulgt av eldste Oaks og eldste Holland.

Søster Neill Marriott
Jeg heter Neill Marriott, og det er en glede å være her i dag sammen med eldste Christofferson, eldste Oaks og eldste Holland på vegne av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, for å dele vårt syn med dere på den pågående diskusjon om religionsfrihet. Selv om vi retter oss hovedsakelig til et amerikansk publikum, må vi inkludere våre egne 15 millioner medlemmer over hele verden. Mange av disse bor i andre land som strever med de samme problemene vi opplever her i USA.
Her i landet pågår en stor debatt om ekteskap, familie, personlig samvittighet og felles rettigheter, samt hvilken plass religionsfrihet skal ha i vårt samfunn. Det endelige resultatet av denne debatten vil ha stor innflytelse på hvorvidt millioner av mennesker med forskjellig bakgrunn og forskjellige synspunkter og verdinormer kan leve sammen relativt harmonisk i overskuelig fremtid. 
I et demokratisk samfunn fører meningsforskjeller ofte til spenninger. Slike spenninger er ikke noe å frykte, med mindre de blir så ekstreme at de truer med å rive i stykker selve samfunnsstrukturen. Selv om det har hendt noen ganger i vår historie, er vi på vårt beste som medborgere når drakampen mellom forskjellige synspunkter får fritt og grundig utløp i den nasjonale debatt, og til syvende og sist fører til kompromisser og løsninger, og at vi går fremover som nasjon, sterkere enn før. 
Debatten vi snakker om i dag, handler om å bekrefte rettigheter for noen, uten å redusere andres rettigheter. På den ene siden av debatten har vi forkjempere for homofiles rettigheter. Denne bevegelsen oppsto etter århundrer med latterliggjøring, forfølgelse og til og med vold mot homofile. Til slutt har det meste av samfunnet erkjent at den slags behandling ganske enkelt er uakseptabel, og at grunnleggende menneskerettigheter som å skaffe seg jobb eller et sted å bo, ikke skulle avhenge av en persons seksuelle legning. 
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige mener at all annen seksuell omgang enn mellom en mann og en kvinne som er gift, er i strid med Guds lover. Dette budet og denne læren kommer fra hellig skrift, og det er ikke opp til oss å forandre den. Men Gud er kjærlig og barmhjertig. Han strekker seg ut til alle sine barn i like stor grad, og han forventer at vi skal behandle hverandre med kjærlighet og rettferdighet. Det finnes rikelig dokumentasjon i Jesu Kristi liv til å vise at han sto urokkelig på etterlevelse av Guds lover, men likevel rakte ut sin hånd til dem som hadde blitt utstøtt, selv om han ble kritisert for det. Rasemessige minoriteter, kvinner, eldre, personer med fysiske eller psykiske funksjonshemninger og personer med upopulære yrker, fikk alle medfølelse av menneskehetens Frelser. Det er derfor Kirken offentlig har støttet lover og ordinanser som beskytter homofile mot diskriminering i bolig- og ansettelsesspørsmål. 

Eldste Dallin H. Oaks
Samtidig betrakter de som søker beskyttelse for religiøs samvittighet, ytring og fri utøvelse av sin religion, med uro den stadige undergravingen av avholdte friheter som er garantert i USAs grunnlov. Siden 1791 har garantiene for religionsfrihet som er nedfelt i det første grunnlovstillegg, forsikret alle borgere om at de kan ha de religiøse syn de ønsker, og at de er frie til å uttrykke og handle i samsvar med disse oppfatningene så lenge slike handlinger ikke utgjør fare for offentlig helse eller sikkerhet. Dette er en av USAs mest avholdte og definerende friheter. I dag ser vi imidlertid stadig oftere eksempler på angrep på religionsfriheten. Blant dem finner vi disse:

• I delstaten California har en rekke kristne studentgrupper blitt nektet anerkjennelse fordi disse gruppene krever av sine egne ledere at de deler deres kristne tro. Universitetene tvinger disse gruppene til å gå på akkord med sin religiøse samvittighet hvis de ønsker anerkjennelse for sine klubber.
• I en av USAs største byer beslagla nylig myndighetenes advokater prekener og notater fra prester som motsatte seg deler av en ny lov på religiøst grunnlag. Disse prestene opplevde ikke bare trusler, men også straffeforfølgelse fordi de insisterte på at en ny vedtekt om homofiles rettigheter skulle gjøres til gjenstand for folkeavstemning. 
• For mange år siden hadde en olympisk gullmedaljevinner i turn – tilfeldigvis en siste-dagers-hellig – blitt valgt til å lede den amerikanske delegasjonen til OL. Han ble presset til å trekke seg som lagets symbolske leder fordi talsmenn for homofile rettigheter protesterte mot at han hadde støttet lovforslag 8 i California. Ironisk nok ble han nektet den samme samvittighetsfrihet som kommentatorene forlangte for de homofile utøverne han på symbolsk vis skulle representere. 
• Nylig ble lederen for et stort amerikansk aksjeselskap tvunget til å fratre sin stilling som en tilsvarende velpublisert reaksjon mot hans personlige tro.

Dessverre blir listen stadig lengre. Beskyldninger om fordommer mot andre ganske enkelt fordi de er motivert av sin religiøse tro og samvittighet, har en skremmende virkning på ytringsfriheten og den offentlige debatt. Når religiøse personer blir offentlig truet, utsatt for hevnaksjoner, tvunget til å fratre sin stilling eller må lide personlig tap fordi de har uttalt seg i det offentlige rom, støttet en sak økonomisk eller deltatt i et valg, er det demokratiet som blir taperen. Slike metoder er akkurat like gale som å nekte tilgang til arbeid, bolig eller offentlige tjenester på grunn av rase eller kjønn. Kirkesamfunn skulle stå minst like sterkt som en hvilken som helst annen organisasjon når de trer inn i det offentlige rom for å delta i debatter om offentlig politikk. Det er en av dagens store ironier at noen som har kjempet så hardt for homofiles rettigheter, nå prøver å nekte andre retten til å være uenig i deres forslag til offentlig politikk. Den dyrebare grunnlovsfestede retten til ytringsfrihet utelukker ingen person eller gruppe, og et samfunn er bare virkelig fritt når det respekterer fri religionsutøvelse, samvittighetsfrihet og ytringsfrihet for alle, også upopulære minoriteter. 
I dag blir delstatenes lovgivende forsamlinger over hele landet bedt om å styrke lover som angår homofiles rettigheter for å sikre lik tilgang til bolig og arbeid. Ledelsen i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har tidligere gitt sin støtte til slike tiltak. På samme tid har vi et presserende behov for lover som beskytter trossamfunn og enkeltpersoner mot diskriminering og gjengjeldelse fordi de gjør krav på den grunnleggende retten til ytringsfrihet og fri religionsutøvelse, som står sentralt i vår identitet som nasjon og vår arv som samfunnsborgere. 
Fordi vi ofte blir spurt om vårt syn på disse tingene, fremholder Kirken følgende prinsipper basert på Jesu Kristi læresetninger og rettferdighet for alle, herunder troende mennesker:

1. Vi krever for alle den Gud-gitte og grunnlovsfestede rett til å etterleve sin tro i overensstemmelse med sin egen samvittighet, så lenge det ikke går ut over andres helse eller sikkerhet.
2. Vi erkjenner at den samme samvittighetsfrihet må gjelde menn og kvinner overalt, til å følge sin selvvalgte religiøse tro, eller ingen, hvis de velger det.
3. Vi mener at lover bør utformes for å oppnå balanse mellom å beskytte alle menneskers frihet, og respekt for personer med forskjellige verdinormer.
4. Vi avviser forfølgelse og gjengjeldelse i enhver form, herunder forfølgelse basert på rase, etnisitet, religiøs tro, økonomisk situasjon eller forskjeller i kjønn eller seksuell legning.

Vi oppfordrer lokale, delstatlige og nasjonale myndigheter til å betjene alle sine innbyggere ved å vedta lover som beskytter den avgjørende religionsfrihet for enkeltpersoner, familier, kirkesamfunn og andre trosgrupper, samtidig som de beskytter homofiles rettigheter med hensyn til f.eks bolig, arbeid og offentlig adgang til hoteller, restauranter og kollektivtransport – som ikke er tilgjengelig i mange deler av landet.

Eldste Jeffrey R. Holland
Å ta hensyn til alles rettigheter – herunder deres religiøse rettigheter, krever visdom og dømmekraft, medlidenhet, medfølelse og rettferdighet. På politisk plan krever det utvilsomt at man tilstreber den høyeste grad av statsmannsevner. Ingenting oppnås hvis begge sider tyr til mobbing, politisk spill eller beskyldninger om fordommer. Dette er alvorlige saker, og de fordrer alvorlig overveielse av seriøse aktører som engasjerer seg i gjennomtenkt og høflig debatt.
Hva slags religiøse rettigheter er det snakk om å beskytte? For det første snakker vi om et trossamfunns grunnlovsfestede rett til å virke i overensstemmelse med sin tro. Dette innbefatter deres rett til å undervise sine trosoppfatninger fra talerstolen og i kirkens klasserom, uttrykke sine synspunkter åpenlyst i det offentlige rom, velge sine egne ledere og fritt hjelpe sine medlemmer.
Det omfatter også retten til å bruke kirkens eiendommer i henhold til deres tro uten bebreidelse fra myndighetene. Naturligvis skulle aldri slike rettigheter utøves slik at det kan gå på bekostning av offentlig helse eller personlig sikkerhet. De omfavner saker som arbeid, æreskodekser og akkreditering på kirkens skoler. Det er fordi kirkeeide foretak eller organisasjoner som er direkte knyttet til kirkens formål og funksjoner, må ha den samme handlingsfrihet med hensyn til normer og praksis for ansettelse som kirken selv.
Religiøse rettigheter må helt klart omfatte en families rett til religionsutøvelse og å ha religiøse aktiviteter i hjemmet etter eget forgodtbefinnende, og foreldres rett til å undervise sine barn i samsvar med sine religiøse verdinormer, idet de forstår at når barna blir gamle nok, vil de velge sin egen vei.
I tillegg til institusjonell beskyttelse, må troende mennesker hevde sin grunnlovsfestede rett til å leve i samsvar med sin dype religiøse tro, herunder å kunne velge yrke eller tjeneste i offentlige verv uten trusler, tvang eller gjengjeldelse fra en annen gruppe. En siste-dagers-hellig lege som motsetter seg å utføre abort eller kunstig befruktning for lesbiske par, skulle for eksempel ikke tvinges til å gjøre dette i strid med sin samvittighet, særlig når det finnes mange andre som er villige til å utføre denne funksjonen. Et annet eksempel er at en lokal katolsk farmasøyt som nekter å selge “morgenen etter”-pillen når store apotekkjeder har dette produktet lett tilgjengelig, heller ikke skulle bli presset, ved trakassering eller boikott, til å gå på akkord med sin samvittighet. 
Med forståelse og velvilje, herunder at man gir og tar litt, vil ingen av disse rettighetene som garanteres troende mennesker, gripe inn i rettighetene til homofile menn og kvinner som ønsker å leve ifølge sine egne rettigheter og prinsipper. 
La oss runde av med å understreke dette poenget som et alternativ til den retorikk og intoleranse som altfor lenge har kjennetegnet nasjonale debatter om dette spørsmålet. Vi må finne måter å vise respekt for andre hvis tro, verdinormer og adferd er annerledes enn vår egen, samtidig som vi aldri må bli tvunget til å benekte eller oppgi vår egen tro, verdinormer eller adferd. Alles rettigheter beskyttes best når hver person og gruppe beskytter de rettighetene for andre som de ønsker beskyttet for seg selv. 
I dag har vi redegjort for Kirkens bekymring for undergravingen av religionsfrihet, samtidig som vi har tatt til orde for rettferdighet for alle mennesker. Vi minner alle om en offisiell uttalelse som ble gitt av Kirken i 1835, og som ble formelt innlemmet i dens hellige tekst kjent som Lære og pakter.
Teksten i dette skriftstedet fremholder begge elementer av vårt standpunkt i dag. For det første at vi alle er ansvarlige for Gud for hvordan vi utøver vår religiøse tro, og vi oppfordrer alle våre medborgere til å være ansvarsbevisste med hensyn til hvordan de utøver sin religionsfrihet. For det annet at dette skriftstedet fastsetter myndighetenes rette rolle med hensyn til å beskytte allmenne interesser uten å trenge inn i fri utøvelse, og det det kaller “sjelens frihet”. Rundt 180 år senere er Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges villighet til å være ansvarsbevisste samfunnsborgere og samtidig forsvare religionsfrihet, fortsatt uforminsket.
Takk for at dere hørte på.
Michael Otterson vil nå be informasjon og samfunnskontakt-representantene om å ta imot forespørsler om personlige intervjuer med eldste Oaks og eldste Christofferson. TV og radio får førsteprioritet. På grunn av tidsbegrensninger vil TV- og radiointervjuer bli begrenset til tre minutter. Hvis noen ønsker lengre intervjuer til bestemte programmer i løpet av de neste dagene, gjør vi gjerne avtaler om dette. Journalister fra aviser og tidsskrifter vil få litt mer tid i dag. Vi har dessuten med oss eldste Von Keetch, en advokat med særdeles god kunnskap om grunnloven, som kan gi dere ytterligere bakgrunn eller uttale seg på vegne av Kirken.