Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges misjonærprogram er et av dens mest kjente karaktertrekk. Misjonærer fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er å se i gatene i hundrevis av storbyer i verden, så vel som i tusenvis av mindre samfunn.
Misjonærarbeidet er basert på det nytestamentlige mønster av misjonærer som virker i par for å forkynne evangeliet og døpe troende i Jesu Kristi navn (se for eksempel Peter og Johannes' arbeid i Apostlenes gjerninger).
Mer enn 80 000 misjonærer er på misjon for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige til enhver tid. De fleste er unge mennesker under 25 år som tjenestegjør i nærmere 350 misjoner over hele verden.
| Temple Square is always beautiful in the springtime. Gardeners work to prepare the ground for General Conference. © 2012 Intellectual Reserve, Inc. All rights reserved. | 1 / 2 |
Misjonærer kan være enslige menn i alderen 18 til 25 år, enslige kvinner over 19 år eller pensjonerte ektepar. Misjonærer arbeider sammen med en ledsager av samme kjønn under hele misjonen, med unntak av ektepar, som arbeider sammen med sin ektefelle. Enslige menn er på misjon i to år, og enslige kvinner er på misjon i 18 måneder.
Misjonærer får sitt oppdrag fra Kirkens hovedkvarter, og blir bare sendt til land hvor myndighetene har godkjent Kirkens virksomhet. Misjonærene søker ikke om å få reise til et bestemt område, og vet ikke på forhånd om de må lære et nytt språk.
Før de reiser til sitt tildelte område, tilbringer misjonærene en kort periode ved et av 17 misjonæropplæringssentre over hele verden. Der lærer de å undervise i evangeliet på en ordnet og tydelig måte, og om nødvendig begynner de å lære språket til dem de skal undervise. Det største opplæringssenteret er i Provo, Utah, med andre sentre i Argentina, Brasil, Chile, Colombia, Den dominikanske republikk, England, Guatemala, Japan, Mexico, New Zealand, Peru, Filippinene, Spania og Sør-Korea.
Mannlige misjonærer har tittelen “eldste”, mens kvinner har tittelen “søster”.
En typisk dag for en misjonær starter med personlig studium klokken 06.30. Dagen går med til proselyttering ved å følge opp avtaler, besøke hjem eller møte folk på gaten eller andre offentlige steder. Misjonærene avslutter sin dag senest klokken 22.30.
I noen deler av verden deltar misjonærene bare i humanitærarbeid eller spesielle oppdrag. Slike misjonærer proselytterer ikke.
Misjonærarbeidet er frivillig. Misjonærene finansierer sin egen misjon – med unntak av reisen til og fra misjonsmarken – og de får ingen betaling for sin tjeneste.
Kontakt med familie og venner i løpet av denne tiden med tjeneste er begrenset til brev og telefonsamtaler til familien ved spesielle anledninger. Misjonærene unngår underholdning, fester eller andre aktiviteter som er vanlige i denne aldersgruppen så lenge de er på misjon, slik at de utelukkende kan fokusere på å utføre tjeneste og undervise andre i Jesu Kristi evangelium.