Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ble organisert 6. april 1830 i Fayette, New York. Etter hvert som Kirken vokste, samlet nye konvertitter seg i Ohio og Missouri. Mens de siste-dagers-hellige i Kirtland, Ohio opplevde forfølgelse, ble de som var samlet i Missouri, gjentatte ganger drevet fra by til by av sinte mobber. Etter å ha blitt tvunget til å forlate Missouri i 1839, samlet Kirkens medlemmer seg i Illinois og bygde et livskraftig samfunn i et sumpaktiv område ved Mississippi-elven. Etter syv år ble de imidlertid igjen tvunget til å forlate sine hjem. Under ledelse av Brigham Young, flyktet disse pionerene 2000 km vestover til Saltsjødalen.
- Det første tempel som ble bygget av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, lå i Kirtland, Ohio. Til tross for den anslåtte kostnaden på 40 000 dollar – som tilsvarer cirka 750 000 dollar i dagens økonomi – var Kirkens medlemmer fast bestemt på å bygge templet. Ofte kunne mennene bygge hele dagen, for så å vokte templet mot mobbene om natten. Da det nærmet seg fullførelse i 1836, ble donert glass og porselen knust og blandet inn i murpussen for å gi templet et skinnende utseende.
- Under Joseph Smiths ledelse seilte syv misjonærer til Liverpool i England og åpnet Den britiske misjon i 1837. Etter ni måneders forkynnelse i kirker, i leide lokaler eller fra dør til dør, var det kommet til nesten 2000 nye konvertitter. Da 800 medlemmer av Kirken møttes i 1863 for å seile til Amerika med Amazon, gikk den britiske forfatteren Charles Dickens ombord i skipet for å observere. Han merket seg deres ryddighet og organisering, og sa at mormon-konvertittene var på høyde med “Englands beste”.
- I 1838 utstedte Missouris guvernør Lilburn W. Boggs en beryktet “utryddelsesordre”. Ordren kom som reaksjon på overdrevne rapporter om hendelser mellom siste-dagers-hellige og innbyggere som hadde bodd lenger i Missouri. Den lød: “Mormonene må behandles som fiender og må utryddes eller fordrives fra delstaten, om nødvendig, til allmennhetens beste.” Selv om den ikke har vært håndhevet siden midten av 1800-tallet, ble ikke ordren offisielt opphevet før 1976 – 138 år senere.
- Etter at Kirkens medlemmer ble tvunget til å forlate Ohio og Missouri, slo de seg ned i Commerce, Illinois – et fuktig område ved Mississippi-elven. Byen ble omdøpt til Nauvoo i oktober 1839. Navnet kommer av et hebraisk ord som betyr noe hyggelig eller vakkert, eller et sted for hvile og skjønnhet. Etter hvert som siste-dagers-hellige samlet seg i sitt nye fristed, svulmet byens befolkning til anslagsvis 12 000 innbyggere. Nauvoo ble raskt et stort handelssentrum på størrelse med Chicago.
- Etter hvert som Nauvoo vokste, gjorde mobbenes motstand det samme. Siste-dagers-hellige bygget et tempel i Nauvoo, men før det ble innviet, ble de igjen tvunget til å forlate sine hjem. Templet ble forlatt, skjendet av mobbene og deretter påtent av en brannstifter og totalskadet i 1848. Et og et halvt århundre senere ble Nauvoo tempel gjenoppbygget ved hjelp av opprinnelige plantegninger og innviet av Kirkens tidligere president Gordon B. Hinckley i juni 2002. Mellom februar og september 1846 ble flertallet av Kirkens medlemmer tvunget til å forlate sine hjem i Nauvoo. De fleste av dem flyktet langs en gate som i dag noen ganger kalles “Tårenes gate”. Det var sprengkulde, og den brede Mississippi-elven ble bunnfrosset, slik at flere tusen medlemmer av Kirken kunne krysse den til fots eller i vogner. En rekke dagbokførere omtaler denne frysingen som et mirakel, men én spøkte og sa at “det var et mirakel som nesten frøs et par tusen hellige”.