Eldste og søster Soares yter omsorgstjeneste i Portugal, deres forfedres land

Eldste Ulisses Soares og hans hustru Rosana vendte tilbake til Portugal denne uken for første gang siden de presiderte over Portugal Porto misjon for 20 år siden. Deres fire dager lange besøk var en anledning til å mimre, yte omsorgstjeneste til landets 45 000 siste dagers hellige og styrke deres gjensidige tilknytning til deres forfedres hjemland.

“Jeg har alltid hatt en drøm om å vende tilbake hit og føle det samme som jeg gjorde da jeg var misjonspresident, men i dag er det mye mer enn dette. Det er noe jeg ikke kan beskrive. Å se fellesskapet som er opprettet her blant medlemmene, blant Kirken og blant Kirkens ledere,” sa eldste Soares, opprinnelig fra Brasil.

“Jeg føler meg hjemme,” tilføyde søster Soares. “Det er fantastisk å være tilbake, fordi jeg har portugisisk blod i årene mine.”

Eldste og søster Soares reiste på misjon sommeren 2000. Deres tre barn var 13, 9 og 5 år gamle. De forteller at familien opplevde mirakler. Barna fant venner, kjærlighet og familie.

“Det var så fantastisk fordi barna kom så godt overens. De elsket å være her, og de elsket menneskene, barna, skolen og Kirkens barn. Det var vidunderlig,” sa søster Soares.

Og eldste Soares oppdaget mer av sin portugisiske slektslinje.

En dag, etter å ha talt om sine forfedre på en distriktskonferanse i Coimbra (byen der en av hans bestefedre ble født), spurte en slektsforskningsentusiast president Soares om hans bestefars navn. Noen måneder senere presenterte mannen hundrevis av navn på hans forfedre som levde mellom 1600- og 1800-tallet, til den fremtidige apostelen. Navnene kom fra opptegnelser som ikke er tilgjengelige i Brasil.

Denne uventede gaven ble oppfulgt av portugisiske hellige som tok de navnene til Herrens hus i Madrid i Spania. Der, på vegne av disse hundrevis av mennesker, gikk trofaste medlemmer av Kirken gjennom de hellige seremonier, som Jesu Kristi Kirke tror vil forene familier for evig.

Apostelen forteller: “Dette viser det store hjertet til det portugisiske folket.

De er åpne for å hjelpe og støtte hverandre. Mannen kom til meg uten noen forespørsel, men prøvde å dele sin kjærlighet med meg gjennom sitt slektshistoriske arbeid … Det var et av de store miraklene vi opplevde her i dette landet,” sa han.

Eldste Soares fortalte at besteforeldrene hans tok med seg sine portugisiske tradisjoner da de emigrerte til Brasil. En av disse tradisjonene var å samles ofte som familie, ved enhver anledning.

“Det var vakkert å se hvordan mine besteforeldre holdt fast ved sin kultur med å omfavne hverandre og støtte hverandre, selv om de flyttet fra sitt eget land,” sa eldste Soares og fortsatte: “De skapte sitt eget lille land, der i Brasil. Og det var slik jeg vokste opp. På denne måten ble jeg oppdratt av mine foreldre, som bragte denne biten av sine besteforeldres kultur til meg.”

Eldste Soares foreldre sluttet seg til Jesu Kristi Kirke i 1965, da han var 6 år gammel. Uten besteforeldrenes flytting til Brasil, ville kanskje ikke eldste Soares ha møtt Kirken før tidligst i 1975, da Kirken ble etablert i Portugal.

Eldste Soares roser sine besteforeldre på morssiden, kristne av en annen tro, for å ha næret hans mors troende hjerte, som forberedte henne til å bli en siste dagers hellig.

“Og nå er jeg her, tilbake i dette vakre landet der min bestefar ble født, og deler mitt vitnesbyrd om Jesu Kristi evangelium med dette fantastiske folket,” sa han.

Ledsaget av andre ledere i Kirken på dette meningsfylte tjenestebesøket, og spesielle møter med unge enslige voksne og misjonærer, rørte eldste og søster Soares ved hjertene til mange siste dagers hellige og venner av troen.

“Vi fikk kontakt med våre familierøtter her. Våre besteforeldre på begge sider var portugisiske, både på min side og på min hustrus side,” forklarte eldste Soares til gruppen av unge mennesker. I en ånd av en verdensomspennende felles kultur, sa eldste Soares smilende: “Dere kan nå si at en av Jesu Kristi apostler er portugisisk, fordi jeg mottok mitt portugisiske statsborgerskap for tre år siden. Så nå er jeg virkelig portugisisk.”

På et avsluttende møte som ble kringkastet til forsamlinger over hele landet, og til øynasjonen Cabo Verde, sa eldste Soares: “Med alle våre interesser, alle utfordringene, alle motstanderens angrep, hvordan er det mulig for oss å overleve alt dette, overvinne våre utfordringer og være lykkelige? Brødre og søstre, Frelserens oppfordring til oss er å vende vårt hjerte til ham. Det er veien til å finne lykke i dette liv. ”

Eldste og søster Soares sa at de ble rørt av den hjertelige “velkommen hjem” hilsenen de fikk, og glede over den styrke og tro de var vitne til blant sine portugisiske brødre og søstre.

“[Vi] ber alltid om at evangeliet må gå over hele verden. Jeg ber alltid om at den virkelig når alle deler av Portugal, slik at alle mennesker har det samme privilegium som vi har, til å få høre og føle evangeliets skjønnhet. Vi har et tempel i Portugal, og dette er en av de største velsignelsene vi kan ha,” sa søster Soares.