Følgende artikkel er den andre av seks historier i en serie med tittelen Milepæler og mirakler: Arven etter siste dagers hellige i Europa. James Perry, ph.d., FHEA, historiker og forfatter for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, har foretatt undersøkelsesarbeidet og skrevet disse artiklene. Den kommende boken ‘Saints’ [Hellige] – bind 3’ vil inneholde mange andre historier og hendelser om etableringen av Kirken i Europa.
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ble formelt organisert med seks medlemmer i en liten tømmerhytte i delstaten New York 6. april 1830. Siden denne beskjedne begynnelsen for over 190 år siden, har Kirken vokst til 16,5 millioner medlemmer i nesten 31 000 forsamlinger rundt om i verden. Fra tidlig av sendte Kirkens ledere misjonærer ut for å spre Jesu Kristi evangelium over hele verden. I september 1850 ble Italia innviet til misjonærarbeid av Lorenzo Snow, T. B. H. Stenhouse og Jabez Woodard, og stengt 17 år senere. Etter fire medlemmers tro, offer og hengivenhet ble Den italienske misjon gjeninnviet i 1966 av Ezra Taft Benson, som var medlem av De tolv apostlers quorum den gangen.
En sommerdag i 1958 sto en kvinne og tre menn i en rolig gate i landsbyen Comerzo i Italia og så etter og ventet på at president og søster Christensen i Den franske misjon skulle komme. De fire hellige var de eneste medlemmene i deres område i Italia, som hadde en befolkning på rundt 49 millioner. Bortsett fra sporadiske besøk fra Kirkens ledere og andre medlemmer, var denne lille gruppen hellige isolert og hundrevis av kilometer fra andre medlemmer.
President og søster Christensen var ikke så sikre på hvor de skulle og passerte først veien før de snudde og kom tilbake. Uttrykk for kjærlighet og varme hilsener ble gitt da Christensens møtte Pietro og Felicita Snaidero, Santo Beltrame og Luigi Pittini. Alle fire var i seksti- eller syttiårene, og hadde vært medlemmer i flere år. Pietro og Felicita hadde blitt introdusert til Kirken i 1949 mens de bodde i Cannes i Frankrike. Deres datter og hennes familie hadde sluttet seg til Kirken og forsøkt å dele evangeliets budskap med dem. Pietro og Felicita ble døpt senere i 1951 sammen med Santo Beltrame, en mann de hadde begynt å dele evangeliet med. En fjerde person, Luigi Pittini, ble døpt noen år senere etter at han også ble undervist av familien Snaidero.
Santo og Luigi hadde syklet mange kilometer for å være tilstede på nadverdsmøtet sammen med Christensens. Det gjorde de hver uke til nadverdsmøtet. Etter åtte år hadde Santo bare gått glipp av ett møte. Snaideros tok med den lille gruppen hellige inn i sitt beskjedne hjem for å få noe kaldt å drikke. Mens de snakket sammen på kjøkkenet, åpnet Felicita en dør som førte inn i et lite ett-roms møtelokale som Pietro hadde bygget selv. Til tross for at han ikke hadde noe kunnskap om snekkerarbeid og bare hadde en sag og en hammer, visste han at deres lille gruppe hellige trengte et sted å tilbe, og han hadde påtatt seg å gjøre noe med det.
Milestones Italian 01
Hjemmet og møtelokalet som brukes av Snaideros2022 by Intellectual Reserve, Inc. All rights reserved.Rommet var bare drøyt 2 meter bredt og ca. 4,5 meter langt, men det var to små vinduer med en vase i hvert. Tregulvet hadde blitt skrubbet hvitt og fire små stoler sto på hver side av rommet. Et lite bord var dekket med små nadverdsbegre i glass og brød som forberedelse til deres ukentlige nadverdsmøte. Tre sangbøker var merket med de fire sangene som de italienske hellige visste de kunne synge på fransk. I den ene enden av rommet var det et bilde av Salt Lake tempel på veggen, og i den andre enden var det et bilde av Det første presidentskap.
President og søster Christensen ble med de fire italienske hellige på nadverdsmøtet deres. Om denne anledningen fortalte søster Christensen: “Vår himmelske Fader utøste like mye av sin Ånd og inspirasjon på dette lille stedet som i vårt vakreste tabernakel eller møtehus i USA. Vi hadde alle det privilegium å bære vårt vitnesbyrd.”
Etter møtet overrakte Santo Beltrame tre års tiende til president Christensen. Han hadde vært ute av stand til å få donert den en god stund. Bror Pittini donerte også sine små midler til Kirken. Selv om de var langt borte fra en organisert gren, og mens de levde isolert, forsøkte de italienske medlemmene å holde paktene de hadde inngått, til tross for konstant motstand fra lokale prester.
Gruppen nøt så et måltid som søster Snaidero hadde brukt mange timer på å tilberede. Datteren hennes hadde sendt dem litt mat som de hadde spart til denne spesielle anledningen, og de var svært glade for å dele den med sine medhellige som hadde reist så langt.
Milestones Italian 02
Bror Pittini og familien Snaidero i 19672022 by Intellectual Reserve, Inc. All rights reserved.Noen måneder etter Christensens møte med de ydmyke hellige i Comerzo i Italia, reiste Pietro og Felicita til Bern tempel hvor de ble beseglet for tid og all evighet. Dessverre døde Santo Beltrame bare kort tid senere. Han fikk aldri anledning til å komme til tempelet, men et år senere ble ordinansene utført for ham stedfortredende. De hellige fortsatte trofast å møtes i Comerzo helt til misjonærene kom og forsamlinger begynte å bli dannet i Italia. Mange år med trofasthet ble belønnet, og de var vitne til Kirkens enorme vekst i Italia.
Bidragene fra disse trofaste siste dagers hellige hjalp Kirken å vokse fra fire medlemmer i 1958 til nesten 27 500 medlemmer som deltar i 95 forsamlinger i Italia i dag. For oppdatert informasjon om Kirken i Italia, klikk her.
Fra Kirkens tidlige tid til nyere tid har siste dagers hellige gitt av sin tid, sine talenter og ferdigheter til Kirkens arbeid i Europa. Hvis du har ytterligere innsikt om Pietro og Felicita Snaidero, Santo Beltrame eller Luigi Pittini eller en personlig opplevelse om et medlem av Kirken hvis bidrag ville være av interesse for andre i området Europa, vennligst send inn informasjon eller historie til EUAChurchHist@ChurchofJesusChrist.org
Klikk her for å se andre artikler i serien.