Den vedvarende offentlige debatt om ekteskap mellom personer av samme kjønn har vekket mange spørsmål fra nyhetsmediene, Kirkens medlemmer og andre vedrørende Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges standpunkt til ekteskapsspørsmålet spesielt, og til homofili generelt.
Det følgende er et intervju som ble gjennomført i 2006 med eldste Dallin H. Oaks, et medlem av De tolv apostlers quorum, og eldste Lance B. Wickman, et medlem av De sytti. Disse høytstående lederne i Kirken svarte på spørsmål fra to medarbeidere i Kirkens avdeling for informasjon og samfunnskontakt. Intervjuet er gjengitt nedenfor for å bidra til å klargjøre Kirkens standpunkt vedrørende disse viktige, komplekse og følsomme spørsmålene.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Kan dere først forklare hvorfor dette spørsmålet om homofili og ekteskap mellom personer av samme kjønn er viktig for Kirken?
ELDSTE OAKS: Dette handler om mye mer enn bare om samfunnet burde være mer tolerant overfor en homoseksuell livsstil. I flere år har vi opplevd et uopphørlig press fra forkjempere for denne livsstilen for å godta som normalt det som ikke er normalt, og til å karakterisere dem som er uenige, som sneversynte, hyklerske og urimelige. Slike forkjempere er raskt på banen med sine krav om tanke- og ytringsfrihet, men er like raske til å kritisere dem som har et annet syn, for om mulig å bringe dem til taushet ved å bruke merkelapper som “homofob”. I minst ett land hvor homoseksuelle aktivister har vunnet vesentlige seire, har vi til og med sett at en pastor har blitt truet med fengselsstraff for å forkynne fra talerstolen at homoseksuelle handlinger er en synd. Med slike trender må Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige klargjøre sitt standpunkt om lære og prinsipper. Dette er mer enn et samfunnsspørsmål. Til sist kan det bli en prøve på våre mest grunnleggende friheter til å forkynne det vi vet at vår himmelske Fader ønsker at vi skal forkynne.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: La oss tenke oss at min 17 år gamle sønn kommer for å snakke med meg, og etter store vanskeligheter med å få det ut, forteller han meg at han tror han er tiltrukket av menn – at han ikke er og aldri har vært interessert i jenter. Han antar at han må være homofil. Han sier at han har prøvd å undertrykke disse følelsene. Han har avholdt seg fra å innlede noe slags forhold, men han innser at hans følelser vil ryste familien fordi vi alltid har snakket om at han skal reise på misjon, gifte seg i templet og den slags. Han føler at han ikke kan leve med det han føler er en løgn lenger, så han står frem, svært opprørt og deprimert. Hva kan jeg som far si til ham?
ELDSTE OAKS: Du er min sønn. Du vil alltid være min sønn, og jeg vil alltid være der for å hjelpe deg.
Det er et klart skille mellom følelser eller tilbøyeligheter på den ene siden, og adferd på den andre. Det er ingen synd å ha tilbøyeligheter som vil føre til en overtredelse hvis man gir etter for dem. Synden består i å gi etter for fristelsen. Fristelser er ikke noe unikt. Selv Frelseren ble fristet.
Det nye testamente bekrefter at Gud har gitt oss bud som er vanskelige å holde. I 1. Korinterbrev 10:13 står det: “Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den.”
Jeg tror det er viktig for deg å forstå at homofili, som du har snakket om, ikke er et substantiv som beskriver en tilstand. Det beskriver følelser eller adferd. Jeg oppfordrer deg, når du strever med disse utfordringene, til ikke å se på deg selv som hverken det ene eller det andre, annet enn at du er et medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og min sønn, og at du har noen utfordringer.
Alle har utfordringer å stri med. Du har beskrevet en spesiell utfordring som er svært ubehagelig. Den er vanlig i dagens samfunn, og den har også blitt politisert. Men det er bare én av en rekke utfordringer menn og kvinner må streve med, og jeg kan bare oppfordre deg til å søke Frelserens hjelp til å motstå fristelsene og avholde deg fra adferd som medfører at du må omvende deg eller kan sette ditt medlemskap i Kirken i fare.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Hvis noen har sterke heteroseksuelle drifter, har de mulighet til å gifte seg. Hvis en ung mann tror han er homofil, sier vi altså at han ikke har noen annen utvei enn å leve i sølibat resten av livet, hvis han ikke føler seg tiltrukket av kvinner?
ELDSTE OAKS: Det er nøyaktig det samme vi sier til de mange medlemmene som ikke har mulighet til å gifte seg. Vi forventer sølibat av enhver som ikke er gift.
ELDSTE WICKMAN: Vi lever i et samfunn som er så fullt av seksualitet at det kanskje er vanskeligere nå å se forbi sin legning til andre aspekter av hvem man er. Jeg tror jeg ville sagt til din sønn eller hvem som helst som føler seg plaget av dette, at de burde utvide horisonten og se på andre ting enn bare legning. Finn tilfredsstillelse i de mange andre sidene av din karakter, din personlighet og din natur som er viktigere enn dette. Man kan ikke benekte at ens legning er en viktig del av personligheten, men det er ikke den eneste.
Dessuten vil jeg understreke at bare det at man har tilbøyeligheter ikke gjør noen uskikket til noen form for deltakelse i Kirken eller medlemskap, kanskje med unntak av ekteskap slik vi har snakket om. Men selv dette kan til slutt bli mulig ut ifra det vi forstår om livet gjennom det gjengitte evangelium.
I dette livet er ting som tjeneste i Kirken, også misjonærtjeneste, fullt ut tilgjengelig for alle som er tro mot pakter og bud.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Så dere mener at man kan kontrollere homoseksuelle følelser?
ELDSTE OAKS: Ja, man kan kontrollere homoseksuelle følelser. Kanskje er noen mer tilbøyelige til slike følelser enn andre. Men av slike tilbøyeligheter kommer følelser, og følelser kan kontrolleres. Hvis vi gir rom for følelsene, vil fristelsen bli større. Hvis vi gir etter for fristelsen, har vi begått en synd. Det samme mønsteret gjelder en som trakter etter en annens eiendom og er sterkt fristet til å stjele. Det er det samme for en som får smaken på alkohol. Det er det samme for en som er født med en “kort lunte”, som vi sier om en som lett blir sint. Hvis de lar denne tilbøyeligheten forbli ukontrollert, blir den til en følelse av sinne, og sinne kan føre til adferd som er syndig og ulovlig.
Det er ikke snakk om en unik utfordring her. Det er snakk om en alminnelig tilstand i jordelivet. Vi forstår ikke helt hvorfor eller hvor sterke tilbøyelighetene er. Men vi vet at følelser og adferd kan kontrolleres. Grensen til synd går mellom følelsene og adferden. Forsiktighetsgrensen går mellom tilbøyeligheten og følelsene. Vi må legge lokk på følelsene og prøve å kontrollere dem og unngå omstendigheter som fører til syndig adferd.
ELDSTE WICKMAN: En av vår tids store sofisterier, tror jeg, er at bare fordi man har en tilbøyelighet til å gjøre noe vil man uunngåelig måtte handle i tråd med denne tilbøyeligheten. Det er i strid med vår egen natur, ifølge Herrens åpenbaringer. Vi har makt til å kontrollere vår adferd.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Hvis vi ser på noen med en “kort lunte” og ser på foreldrene til vedkommende som kanskje hadde en kort lunte, vil kanskje noen si at genene har en viss innflytelse.
ELDSTE OAKS: Nei, vi godtar ikke at tilstander som kan hindre folk i å nå sine evige mål, er medfødt og utenfor deres kontroll. Det er i strid med frelsesplanen, og det er i strid med Guds rettferdighet og barmhjertighet. Det er i strid med Jesu Kristi evangelium, som forteller oss at ved og gjennom Jesu Kristi kraft og barmhjertighet, kan vi få styrke til å gjøre alle ting. Det omfatter å motstå fristelser. Det omfatter å hanskes med de tingene vi er født med, som blant annet misdannelser eller psykiske eller fysiske funksjonshemninger. Ingen av disse kan hindre oss i nå våre evige mål. Det samme kan sies om en tilbøyelighet til en eller annen adferd som kan hindre oss i å nå våre evige mål om vi gir etter for fristelsen.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Så du sier at Kirken ikke nødvendigvis har et standpunkt om ‘arv eller miljø’
ELDSTE OAKS: Det er der læren vår kommer inn i bildet. Kirken tar ikke standpunkt til årsakene til noen av disse tilbøyelighetene, herunder tiltrekning til samme kjønn. Det er vitenskapelige spørsmål. Kirken tar ikke standpunkt til om det er arv eller miljø.
ELDSTE WICKMAN: Hvorvidt det dreier seg om arv eller miljø, er et underordnet spørsmål, og det er min oppfatning at om man er for opptatt av om det er arv eller miljø, kan man avspore fra de prinsippene eldste Oaks har beskrevet her. Hvorfor er noen tiltrukket av samme kjønn? Hvem vet? Men det som betyr noe, er det faktum at vi vet at vi kan kontrollere hva vi gjør, og det er adferden som er det sentrale.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Er en eller annen form for behandling på sin plass siden det er snakk om å kontrollere adferd? Hvis en ung mann sier: “Jeg ønsker virkelig å bli kvitt disse følelsene… Jeg gjør hva som helst for å bli kvitt dem.” Er det da på sin plass å vurdere klinisk behandling i en eller annen form?
ELDSTE WICKMAN: Det kan være på sin plass for vedkommende å søke behandling. Kirken fraråder slett ikke slik behandling. Men fra foreldres eller en kirkeleders ståsted, som gir råd til vedkommende, eller for en som ser på sin egen tiltrekning til samme kjønn og tenker: “Hva kan jeg gjøre med dette som er i tråd med evangeliets læresetninger?”, så er ikke den kliniske siden det viktigste. Det viktigste er en erkjennelse av at: “Jeg har min egen frie vilje. Jeg har min egen handlefrihet. Jeg kan selv kontrollere hva jeg gjør.”
Det er ikke dermed sagt at det ikke er riktig for en som føler seg plaget av dette, å søke egnet klinisk hjelp for å finne ut om det i vedkommendes tilfelle er noe å gjøre med det. Dette er et spørsmål som diskuteres blant psykiatere og psykologer. Situasjonsstudier har etter min oppfatning vist at man i noen tilfeller har lykkes med å hjelpe noen å endre en slik legning, i andre tilfeller ikke. Fra Kirkens ståsted, ut ifra vår omtanke for mennesker, er det ikke dette vi fokuserer mest på. Vi fokuserer på de andre tingene vi har snakket om.
ELDSTE OAKS: Amen til det. La meg bare komme med en liten tilføyelse. Kirken tar sjelden standpunkt til hvilke behandlingsteknikker som egner seg, enten det er medisinsk eller psykiatrisk behandling.
Men det finnes krenkende metoder som har blitt brukt i forbindelse med forskjellige psykiske lidelser eller følelser. Overmedisinering i forbindelse med depresjon er ett eksempel. Den aversjonsterapi som har blitt brukt i forbindelse med tiltrekning til samme kjønn, har inneholdt alvorlige krenkelser som etter hvert har blitt erkjent blant leger og psykiatere. Selv om vi ikke tar stilling til hva legene gjør (bortsett fra i svært sjeldne tilfeller som for eksempel abort), er vi klar over at det forekommer krenkelser, og dette er noe vi ikke tar ansvar for. Selv om de har til hensikt å hjelpe mennesker vi gjerne vil skal få hjelp kan vi ikke gi vår tilslutning til enhver behandlingsmetode som har blitt brukt.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Er et heterofilt ekteskap i det hele tatt et alternativ for noen med homoseksuelle følelser?
ELDSTE OAKS: Vi blir noen ganger spurt om ekteskap kan kurere disse følelsene som vi har snakket om. President Hinckley, som var klar over at noen mente det var en løsning på problemet, og at kanskje enkelte av Kirkens ledere hadde gitt personer råd om å gifte seg som en kur for disse følelsene, uttalte følgende: “Ekteskap skulle ikke anses som en behandlingsform for å løse problemer som homofil legning eller adferd.” For meg betyr dette at vi ikke med vitende og vilje kan sette Guds døtre i fare, som kanskje inngår slike ekteskap under falske forutsetninger og kan bli stilt overfor problemer de ikke vet hvordan de skal håndtere. Personer med slike utfordringer som de ikke kan kontrollere, kan ikke inngå ekteskap i god tro.
Hvis derimot vedkommende har renset seg for enhver overtredelse og vist evne til å kontrollere disse følelsene eller tilbøyelighetene og skyve dem i bakgrunnen og virkelig føle tiltrekning til en Guds datter, og som derfor ønsker å gifte seg og få barn og nyte evige velsignelser – da er ekteskap så absolutt på sin plass.
President Hinckley sa at ekteskap ikke er en behandlingsform for å løse problemer.
ELDSTE WICKMAN: Et spørsmål som en som sliter med tiltrekning til samme kjønn, kanskje kan stille er: “Er dette noe jeg vil være heftet med for alltid? Hva betyr dette for livet i evigheten? Hvis jeg på et vis kan klare meg gjennom dette livet, hvordan vil jeg være på den andre siden?”
Heldigvis er svaret at tiltrekning til samme kjønn ikke fantes i det førjordiske liv, og det vil det heller ikke i neste liv. Det er en omstendighet som av en eller annen grunn ser ut til å gjøre seg gjeldende her i jordelivet, i denne brøkdelen av vår evige eksistens.
De gode nyhetene for personer som sliter med tiltrekning til samme kjønn, er følgende: 1) Det er ikke noe de vil være heftet med for alltid.Det er bare nå. Naturligvis kan det iblant være vanskelig for noen og enhver å se forbi her og nå. Men det er tross alt bare dette jordelivet det er snakk om. 2) Hvis de kan holde seg verdige her, hvis de kan holde budene og de paktene de har inngått, vil opphøyelsens og det evige livs velsignelser som vår himmelske Fader ønsker å gi alle sine barn, også gjelde dem. Enhver velsignelse – også evig ekteskap – vil bli deres når tiden er inne.
ELDSTE OAKS: La meg bare komme med en liten tilføyelse. Det er ingen fylde av glede i neste liv uten en familieenhet bestående av en mann, en hustru og etterkommere. Mennesket er til for å kunne ha glede. I et evig perspektiv kan forhold med samme kjønn kun medføre sorg og tap av evige muligheter.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Litt tidligere, eldste Oaks, snakket du om at de samme moralnormene gjelder for heterofile som for homofile. Hva ville du sagt til en som sier: “Jeg forstår at det er de samme normene, men krever vi ikke litt mer av en som er tiltrukket av samme kjønn?” Det finnes selvsagt heterofile mennesker som ikke kommer til å gifte seg, men de har i det minste et håp om at de i morgen kan møte den de drømmer om.Det finnes alltid et håp om at det kan skje når som helst i livet. En som er tiltrukket av samme kjønn, vil nødvendigvis ikke kunne håpe på det samme.
ELDSTE OAKS: Det finnes selvsagt forskjeller, men kontrasten er ikke unik. Det finnes mennesker med fysiske funksjonshemninger som hindrer dem i å ha noe håp – i noen tilfeller absolutt ikke noe håp og i andre tilfeller intet logisk håp – om ekteskap. Det å ikke være i stand til å gifte seg her, er tragisk, men ikke unikt.
Det blir noen ganger sagt at Gud ikke ville diskriminere noen på denne måten. Men livet er fullt av fysiske skrøpeligheter som noen kan se på som diskriminerende. Full lammelse eller alvorlig psykisk utviklingshemning er to som er relevante for ekteskap. Hvis vi tror på Gud og hans barmhjertighet og rettferdighet, holder det ikke å si at dette er diskriminerende fordi Gud ikke ville diskriminere. Vi er ikke i stand til å bedømme hva som er diskriminerende. Vi setter vår lit til Gud og vår visshet om hans barmhjertighet og kjærlighet til alle hans barn.
ELDSTE WICKMAN: Det er ingen tvil om at det gjør vondt å ikke kunne gifte seg i dette livet. Vi føler med dem som opplever denne smerten. Jeg føler med dem som opplever denne smerten. Men den begrenser seg ikke til dem som er tiltrukket av samme kjønn.
Vi lever i en tid hvor mange er svært selvopptatt. Det er vel menneskelig å tro at ens egne problemer er større enn andres. Men jeg tror at når vi begynner å tenke slik, gjør vi alle klokt i å se utover oss selv. Hvordan kan jeg si at jeg er mer funksjonshemmet eller lider mer enn en annen?
Jeg har en funksjonshemmet datter. Hun er en vakker ung kvinne. Hun fyller 27 i neste uke. Hun heter Courtney. Courtney vil aldri gifte seg i dette liv, men hun ser vemodig på dem som gjør det. Hun kan stå i vinduet på kontoret mitt, som har utsikt til Salt Lake tempel, og se på brudene og deres nye ektemenn som blir fotografert. Hun er fascinert og trist på samme tid, for Courtney forstår at hun ikke vil få oppleve dette her. Courtney ba ikke om de omstendighetene hun ble født inn i her i jordelivet, på samme måte som personer som er tiltrukket av samme kjønn. Det finnes mange former for smerte folk kan oppleve, og det også når det gjelder ekteskap. Det vi ser frem til, som er evangeliets store løfte, er at hva våre tilbøyeligheter enn måtte være her, hva våre svakheter enn måtte være her, hva som enn måtte hindre oss i å nyte en fylde av glede her, så har vi alle fått Herrens løfte om at disse hindrene i sin tid vil bli fjernet. Vi må bare holde oss trofaste.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Eldste Wickman, da du tidligere snakket om misjonærtjeneste, sa du at det var en mulighet for en som er tiltrukket av samme kjønn, men som ikke omsetter denne tiltrekningen i handling. President Hinckley har sagt at alle som er trofaste, kan delta som alle andre i Kirken og ha fullt fellesskap. Hva betyr dette egentlig? Betyr det også misjonærtjeneste? Betyr det at man kan gå i templet, i det minste for de ordinansene som ikke er knyttet til ekteskap? Betyr det virkelig at en som er tiltrukket av samme kjønn, bare han eller hun er trofast, har enhver mulighet til å delta, til å bli kalt til tjeneste og til å gjøre alt det alle andre kan gjøre?
ELDSTE WICKMAN: Jeg tror det korte svaret på det er ja! Eldste Oaks kan kanskje utdype.
ELDSTE OAKS: President Hinckley har hjulpet oss på det området med en tydelig uttalelse som besvarer alle slike spørsmål. Han sa: “Vi er glad i dem (han snakker om personer som er tiltrukket av samme kjønn) som sønner og døtre av Gud. De kan ha visse tilbøyeligheter som er sterke og vanskelige å kontrollere. Hvis de ikke gir etter for disse tilbøyelighetene, kan de gå fremover slik alle andre medlemmer av Kirken gjør.”
For meg betyr dette at en person med slike tilbøyeligheter, så lenge de holdes i sjakk, eller hvis vedkommende som har gitt etter for dem, gjennomgår en reell omvendelse, kan vedkommende gjøre hva som helst i Kirken som kan gjøres av ethvert enslig medlem. Det finnes visse embeder, som for eksempel en biskops embede, som krever at man må være gift. Men dette er unntaket i Kirken. Enhver lærerstilling og enhver misjonærstilling kan innehas av enslige medlemmer. Vi ønsker enhver som strever med en hvilken som helst fristelse, velkommen i en slik tjeneste, så lenge de strever på positivt vis og lever som verdige lærere eller misjonærer eller hva kallet enn måtte være.
ELDSTE WICKMAN: Kommer ikke forsoningen virkelig inn i bildet her? Begynner ikke forsoningen virkelig å bety noe for en som strever med livets utfordringer, enten de består av fristelser eller begrensninger? Villigheten til å vende seg til Frelseren, muligheten til å ta nadverden på søndag og virkelig delta i nadverdens ordinans, lytte til bønnene og ta del i de hellige symbolene. Dette er muligheter som virkelig hjelper oss å bli omfattet av Frelserens forsoning. Når vi ser det på den måten, er enhver anledning til å tjene i Kirken en velsignelse. Som nevnt er det relativt få kall i Kirken som forutsetter ekteskap.
ELDSTE OAKS: Det er et annet viktig poeng å nevne her, og dette beskrives utmerket i en av den senere tids uttalelser fra Det første presidentskap: “Vi i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige strekker oss ut med forståelse og respekt til personer som er tiltrukket av samme kjønn. Vi forstår at de kan føle stor ensomhet, men det er nødvendig å erkjenne hva som er riktig i Herrens øyne.”
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Hva sier dere til medlemmer av Kirken og andre som mener at tiltrekning til samme kjønn er annerledes enn andre fristelser eller enhver annen utfordring folk kan møte? Tror dere for det første at det er riktig å anta at noen mener det? Hva ville dere sagt til dem?
ELDSTE OAKS: Jeg tror det er riktig å si at noen ser på tiltrekning til samme kjønn som den definerende faktor for deres eksistens. Det finnes også dem som anser som den definerende faktor for sin eksistens at de er fra Texas eller at de har vært i Marineinfanteriet. Eller at de har rødt hår, eller at de er den beste basketballspilleren som noensinne har spilt på den og den skolen. Noen kan se på et karaktertrekk som definerende for sitt liv, og disse karaktertrekkene er ofte fysiske.
Vi er frie til å velge hvilke karaktertrekk som skal definere oss. Dette er ikke noe som påtvinges oss.
Den viktigste definerende faktoren for oss alle er at vi er barn av himmelske foreldre, født på denne jorden i en hensikt og med en guddommelig fremtid. Når som helst noen av disse andre oppfatningene, hva de enn måtte være, kommer i veien for denne ypperste definerende faktoren, er det noe som er ødeleggende og vil føre oss på villspor.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Dere har begge nevnt medfølelse og behovet for å være medfølende. La oss spole frem det scenarioet vi brukte tidligere, og anta at det er et par år senere. Mine samtaler med min sønn og alle våre anstrengelser for å elske ham og holde ham i Kirken har likevel ikke rørt ved det han ser som det viktigste – nemlig at han ikke kan hjelpe for hva han føler. Han har nå sagt at han vil flytte. Han vil bo sammen med en homofil venn. Han er fast bestemt på det. Hva skal siste-dagers-hellige foreldre gjøre i en slik situasjon?
ELDSTE OAKS: Det er min oppfatning at siste-dagers-hellige foreldre har et ansvar for på en kjærlig og mild måte å understreke Herrens lære gjennom hans profeter om at det han har tenkt å gjøre, er en synd. Samtidig som man bekrefter sin kjærlighet til ham og at familien fremdeles vil ta imot ham med åpne armer, tror jeg det kan være klokt å gjennomgå med ham noe sånt som følgende uttalelse av Det første presidentskap fra 1991: “Herrens lov om moralsk adferd er avholdenhet utenfor et lovlig inngått ekteskap og trofasthet innenfor ekteskapets bånd. Seksuelle forhold er kun passende mellom mann og hustru, uttrykt på en passende måte innenfor ekteskapets rammer. Enhver annen seksuell adferd, enten det er hor, utroskap eller homoseksuell eller lesbisk adferd, er syndig. Den som vedblir i slik adferd eller som påvirker andre til å gjøre det, blir gjenstand for Kirkens disiplinering.”
Mitt første ansvar som far er å sørge for at han forstår dette, og så å si til ham: “Min sønn, hvis du bevisst velger å gjøre dette, er du fremdeles min sønn. Jesu Kristi forsoning er sterk nok til å omfavne deg og rense deg hvis du omvender deg og avstår fra din syndige adferd, men jeg oppfordrer deg på det sterkeste til ikke å gå den veien, for det er ikke lett å omvende seg. Du har tenkt å gjøre ting som vil svekke deg i din evne til å omvende deg. Det vil svekke din forståelse av det som er viktig i livet. Til slutt kan det trekke deg så langt ned at du ikke kan komme tilbake. Ikke gå den veien. Men hvis du velger å gå den veien, vil vi alltid prøve å hjelpe deg og få deg tilbake på veien som fører til vekst. ”
ELDSTE WICKMAN: Én måte å lese Mormons bok på, er som en bok om møter mellom fedre og sønner. Noen av disse møtene var svært positive og oppbyggende for sønnen. I andre tilfeller måtte en far fortelle sin sønn eller sine sønner at den veien de fulgte, var gal i Herrens øyne. Uansett må det alltid gjøres med kjærlighet og medfølelse, slik eldste Oaks sa: “Du vil alltid være min sønn.”En gammel leveregel som virkelig gjelder alle foreldre, er den at man ikke har sviktet før man slutter å prøve.Jeg tror det betyr både å benytte seg av passende anledninger til å lære barna hva som er riktig, og til enhver tid å sørge for at de vet at du alltid vil være glad i dem.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Når går det å vise en slik kjærlighet over til utilsiktet å gå god for adferden? Hvis sønnen sier: “Hvis du er glad i meg, kan jeg ta med meg partneren min hjem? Kan vi komme til jul?” Hvordan balanserer man dette i forhold til for eksempel bekymring for andre barn i hjemmet?
ELDSTE OAKS: Det er en avgjørelse som må tas av hver enkelt, med Herrens hjelp og veiledning. Jeg kan tenke meg at de fleste foreldre ville sagt: “Vær snill å ikke gjøre det. Ikke sett oss i den situasjonen.”Og iallfall hvis det er barn i hjemmet som kan bli påvirket av dette, så vil nok dette bli svaret. Men også andre faktorer taler for at dette kan bli svaret.
Jeg kan også tenke meg at det i visse tilfeller kan være mulig å si: “Ja, kom, men ikke regn med å sove over. Ikke regn med at dere kan være gjester her over tid. Ikke regn med at vi skal ta dere med og presentere dere for vennene våre eller omgås med dere i en offentlig situasjon som kan antyde at vi går god for “partnerskapet” deres.”
Det finnes så mange forskjellige omstendigheter at det er umulig å gi ett svar som dekker dem alle.
ELDSTE WICKMAN: Jeg kan knapt tenke meg omstendigheter som kan være vanskeligere for foreldre enn disse. Det må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det eneste jeg kan tilføye til det eldste Oaks har sagt, er at det er viktig som foreldre å unngå en mulig felle som kan komme av ens kvaler i forbindelse med denne situasjonen.
Jeg sikter til at man går over fra å forsvare Herrens vilje til å forsvare barnets livsstil, både overfor ham og andre. Det er sant at Herren vil at vi skal være glad i synderen, men fordømme synden. Med andre ord må vi fortsette å åpne vårt hjem, vårt hjerte og våre armer for barna, men det betyr ikke at vi må gå god for deres livsstil. Heller ikke betyr det at vi konstant må minne dem om at deres livsstil er upassende. En enda større feil er å begynne å forsvare barnet, for dette hjelper hverken barnet eller foreldrene. En slik kurs fører av erfaring så godt som sikkert begge bort fra Herrens vei.
ELDSTE OAKS: Det første presidentskap ga en utmerket uttalelse om dette emnet i et brev i 1991. Idet de snakket om enkeltpersoner og familier som strevde med denne typen problemer, sa de: “Vi oppfordrer Kirkens ledere og medlemmer til å strekke seg ut i kjærlighet og forståelse til dem som strever med disse utfordringene.” Og hvis vi, som kirke, rådes til å strekke oss ut i kjærlighet og forståelse til dem som “strever med disse utfordringene”, hviler denne forpliktelsen spesielt tungt på foreldre med barn som strever med disse utfordringene, til og med barn som praktiserer syndig adferd i forbindelse med dette.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Er det å avvise et barn til en viss grad en naturlig reaksjon hos en del foreldre når barna ikke lever opp til forventningene? Er det noen ganger lettere å “legge lokk” på et problem istedenfor å håndtere det?
ELDSTE OAKS: Vi oppfordrer helt klart foreldre til ikke å klandre seg selv, og vi oppfordrer Kirkens medlemmer til ikke å klandre foreldrene i disse omstendighetene. Vi skulle huske at ingen av oss er fullkommen, og ingen av oss har barn som lever helt og holdent i tråd med våre ønsker under alle omstendigheter.
Vi føler stor medlidenhet med foreldre hvis kjærlighet og beskyttelsesinstinkt på vegne av sine vanskeligstilte barn, har fått dem til å innta en holdning som er i strid med Kirken. Jeg håper Herren vil være barmhjertig mot foreldre hvis kjærlighet for sine barn har fått dem til å gå i slike feller.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: La oss spole fremover igjen. Min sønn har nå sluttet helt å gå i kirken. Jeg ser ingen utsikt til at han skal komme tilbake. Nå sier han at han har tenkt å reise til Canada, hvor ekteskap mellom personer av samme kjønn er tillatt. Han sier han er enig i at et kjærlig ekteskapsforhold er viktig. Han er ikke promiskuøs. Han har et monogamt forhold. Han og partneren ønsker å ha dette forholdet resten av livet. Han kan ikke forstå at en forpliktelse for livet ikke kan aksepteres av Kirken når samfunnet later til å gå i den retningen. Hva skal jeg som siste-dagers-hellig far si til ham?
ELDSTE WICKMAN: For det første har ekteskap hverken noe med politikk eller hva som er sosialt akseptabelt å gjøre. Ekteskap er definert av Herren selv. Det er den eneste institusjonen som forrettes seremonielt i kraft av prestedømmet i templet, og går ut over denne verden. Det er av største betydning, en av de sentrale doktrinene i Jesu Kristi evangelium og selve hensikten med denne jordens skapelse. Man kommer knapt nok forbi første side i 1. Mosebok uten å se det helt tydelig. Det er ikke en institusjon menneskene kan tukle med, og slett ikke personer som gjør det kun for å tjene sine egne hensikter. I Herrens øyne finnes ikke noe sånt som ekteskap mellom personer av samme kjønn. Homoseksuell adferd er og vil alltid være en alvorlig synd for Herren. Å kalle det noe annet på grunnlag av en eller annen politisk definisjon, endrer ikke denne virkeligheten.
ELDSTE OAKS: En annen måte å si det samme på, er at Parlamentet i Canada eller Kongressen i Washington ikke har myndighet til å oppheve Guds bud, eller til å modifisere dem eller tilføye dem noe.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: På noen nettsteder for homofile er det noen som hevder at homoseksuell adferd ikke forbys konkret i Bibelen, og spesielt ikke i Det nye testamente. Noen mener at Jesu Kristi medlidenhet og kjærlighet til alle mennesker gir rom for slike forhold. Hva sier Kirken om dette?
ELDSTE WICKMAN: De som hevder dette, må lese Bibelen bedre. I tillegg er det som å sammenligne epler og appelsiner å sammenligne Frelserens kjærlighet til alle mennesker, menn, kvinner og barn, med læren om ekteskap.
Frelseren kom faktisk med en erklæring om ekteskap, selv om det var i en litt annen sammenheng. Jesus sa: “Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal ikke et menneske skille.”
Vi ser vanligvis dette i sammenheng med to mennesker, en mann og en kvinne, som er gift, og hvor galt det er å prøve å skille dem. Men jeg tror det kan ha en bredere betydning. Ekteskap mellom mann og kvinne kommer klart frem i både Det gamle og Det nye testamente. Alle som prøver å bestride dette, går også imot det Jesus selv har sagt. Det er viktig å være klar over forskjellen på Jesu kjærlighet og hans definisjon av doktriner, og på den definisjonen av doktriner som har kommet fra den Herre Jesu Kristi apostler og profeter, både i gammel og nyere tid.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Hva med de som sier: “Greit. Siste-dagers-hellige har rett til å tro hva de vil. Hvis dere ikke tror på ekteskap mellom samme kjønn, er det greit for dere. Men hvorfor prøve å regulere adferden til andre som ikke har noe med deres tro å gjøre, særlig når noen land i Europa har gitt slike ekteskap juridisk status? Hvorfor ikke bare si: “Vi er doktrinært uenige i det for vårt eget folk,” og la det være med det. Hvorfor for eksempel kjempe for en grunnlovsendring [i USA]?
ELDSTE WICKMAN: Vi prøver ikke å regulere andre, men den oppfatning at “det som skjer i ditt hus, ikke påvirker det som skjer i mitt hus” når det gjelder ekteskapet som institusjon, er kanskje det største sofisteriet blant dem som kjemper for ekteskap mellom samme kjønn.
Noen fremmer den tanken at det kan finnes to ekteskap, side om side, et heteroseksuelt og et homoseksuelt, uten negative konsekvenser. I virkeligheten er det imidlertid slik at ekteskap, som alle andre institusjoner, bare kan ha én definisjon uten å endre selve institusjonens karakter. Altså kan ikke to typer ekteskap finnes samtidig. Enten er det ekteskap slik det nå er definert, og slik Herren definerer det, eller så har vi det som dermed kan beskrives som kjønnsløst ekteskap. Det siste er avskyelig for Gud, som slik vi har drøftet, selv har beskrevet hva ekteskap er – mellom en mann og en kvinne.
En ny definisjon av denne institusjonen omdefinerer den derfor for alle – ikke bare dem som ønsker et såkalt ekteskap mellom personer av samme kjønn. Det ignorerer definisjonen som Herren selv har gitt.
ELDSTE OAKS: Det er et annet poeng som er av betydning her. La oss ikke glemme at i tusener av år har ekteskap vært forbeholdt en mann og en kvinne. Inntil ganske nylig, i et begrenset antall land, har det ikke eksistert noe slikt som ekteskap mellom personer av samme kjønn. Plutselig står vi overfor et krav om at flere tusen års erfaring skal settes til side for ikke å diskriminere i forbindelse med ekteskap som institusjon. Når et slikt krav blir fremmet, ligger byrden med å bevise at denne endringen ikke vil omstyrte flere tusen års visdom og stabilitet på dem som ønsker endringen. Likevel blir spørsmålet stilt og saken fremlagt slik at det er de som tror på ekteskap mellom en mann og en kvinne, som må bevise at dette ikke kan overføres til andre omstendigheter.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Det finnes dem som sier at dette kanskje ville ha passet bedre på 1950-tallet eller før det 21. århundre. Ser man på flere nasjoner i Europa, for eksempel, er det tradisjonelle ekteskapet så svekket at det ikke lenger er normen. Hvis ekteskapet utvikler seg, burde vi motsette oss den slags sosiale endringer?
ELDSTE OAKS: Det argumentet virker for meg som nesten det samme som å si at fordi en pasient er syk og blir stadig sykere, burde vi derfor godkjenne et nådestøt. Nådestøtet som avslutter pasientens liv, kan absolutt sammenlignes med den drastiske endringen i ekteskapet som institusjon som ville blitt innført med ekteskap mellom personer av samme kjønn.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Dere snakket om den skaden samfunnet kan bli påført ved å omdefinere ekteskapet. Hva vil dere si til dem som sier: “Jeg kjenner homofile som er i langsiktige, faste forhold. De er alle tiders mennesker. De elsker hverandre. Hvordan kan det skade mitt ekteskap som heterofil å la dem få det samme ritualet?”
ELDSTE WICKMAN: La meg gjenta det jeg sa for litt siden. Jeg tror dette argumentet er det reneste sofisteri, for ekteskap er en forenet institusjon. Ekteskap er et bindende forhold med juridisk status mellom en mann og en kvinne. Det er det det betyr. Det er det det betyr i åpenbaringene. Det er det det betyr i verdslig lov. Dette ekteskapet kan ikke sameksistere med noen annet som kalles ekteskap mellom personer av samme kjønn. Det er rett og slett umulig rent definisjonsmessig. Så snart man som institusjon begynner å anerkjenne et forhold med juridisk status, et fast forhold mellom to personer av samme kjønn, har man i samme øyeblikk omdefinert institusjonen som et kjønnsløst ekteskap.
Som vi har nevnt tidligere, er ekteskap mellom personer av samme kjønn i strid med Guds lover. Skriftene, både gamle og nyere, kunne ikke ha vært tydeligere når det gjelder den definisjonen Herren og hans representanter har gitt på ekteskapet i alle evangelieutdelinger.
Det har stor innflytelse på alle andre på en svært verdslig måte. Det som skjer i en annens hus i min gate, har utvilsomt innflytelse på det som skjer i mitt hus og hvordan det behandles. Å antyde at de på tross av flere tusen års historie, Guds åpenbaringer og hele det menneskelige mønster, har rett til å omdefinere hele institusjonen for alle, er ekstremt fordringsfullt og fryktelig egensindig.
ELDSTE OAKS: Et annet poeng kan uttrykkes i et spørsmål. Hvis et par som bor sammen, er lykkelige og trofaste mot hverandre og ønsker at deres forhold skal kalles et ekteskap, hvorfor ønsker de det? Med tanke på det de sier de har, hvorfor ønsker de ekteskapets juridiske status, som har blitt hedret og opplevd i mange tusen år? Hva er det forkjemperne for ekteskap mellom personer av samme kjønn egentlig ønsker? Hvis de kunne ha kommet med et annet argument enn diskriminering, som ikke er noe godt argument, ville det ha vært lettere å besvare spørsmålet ditt, og jeg tror det ville ha bekreftet fornuften i det vi allerede har hørt.
Det ligger visse ting innbakt i ekteskapet – visse juridiske og sosiale konsekvenser og en viss legitimitet – som hvis de gis til noe annet forhold enn ekteskap mellom en mann og en kvinne, vil kunne forringe, om ikke ødelegge institusjonen som har blitt hedret i så mange tusen år.
Dessuten, hvis noen ønsker å legalisere et bestemt forhold, må vi gå varsomt frem når et slikt forhold har blitt misbilliget i flere tusen år. Plutselig kjemper de for å få det legalisert, så de kan føle bedre for seg selv. Dette argumentet går for langt. Tenk deg en som tjener til livets opphold på ulovlig vis, men føler det ubehagelig. (Det kan være en profesjonell tyv eller en som selger en tjeneste som er ulovlig, eller hva det måtte være.) Går vi til det skritt å legalisere denne adferden fordi han blir diskriminert i sine yrkesvalg, eller fordi han ikke føler godt med det han gjør eller ønsker å legitimere sin adferd i samfunnets eller sin families øyne? Jeg tror svaret er at vi ikke legaliserer adferd av slike grunner med mindre det er svært overbevisende grunner til å gjennomføre en forandring i den aktuelle situasjonen.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Ville dere brukt det samme argumentet mot ekteskap mellom personer av samme kjønn, også mot registrert partnerskap eller tilsvarende?
ELDSTE WICKMAN: En måte å betrakte ekteskapet på, er som et knippe rettigheter forbundet med hva det vil si for to personer å være gift. Det første presidentskap har uttrykt sin støtte til ekteskapet og det knippet med rettigheter som tilhører en mann og en kvinne. Det første presidentskap har ikke uttalt seg om noen spesiell rettighet. Det er egentlig det samme hva man kaller det. Hvis man har et forhold med juridisk status med det knippet juridiske rettigheter som tradisjonelt er forbundet med ekteskap, og de lovgivende myndigheter har gitt det en merkelapp som for eksempel registrert partnerskap, er det likevel ensbetydende med ekteskap. Dette er noe vår lære krever at vi skal uttale oss mot og si: “Det er ikke riktig. Det er upassende.”
Når det gjelder noe mindre enn det – når det gjelder forhold som gir noen par i samfunnet visse rettigheter, men likevel ikke alle de rettighetene som er forbundet med ekteskap – har så vidt jeg vet ikke Det første presidentskap uttalt seg om. Det finnes en rekke ulike former for partnerskap i samfunnet som ikke er forhold mellom personer av samme kjønn, og som gir visse rettigheter som vi ikke har noen innsigelser mot. Når det er sagt, er det visse rettigheter vi ikke ønsker skal gis til forhold mellom samme kjønn. Adopsjon er én, ganske enkelt fordi dette både historisk og doktrinært har vært så nært forbundet med ekteskap og familie. Jeg nevner eksemplet med adopsjon ganske enkelt fordi det har med det å føde og oppfostre barn å gjøre. Vår lære, slik den nylig ble så fullstendig forklart i familieerklæringen av levende apostler og profeter, er at barn fortjener å bli oppfostret i et hjem med en far og en mor.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Når det gjelder en grunnlovsendring for å forby ekteskap mellom personer av samme kjønn, er det noen siste-dagers-hellige som er imot ekteskap mellom personer av samme kjønn, men som ikke er for å behandle dette gjennom en grunnlovsendring. Hvorfor følte Kirken at den måtte gå i den retningen?
ELDSTE OAKS: Loven har minst to roller: Den ene er å definere og regulere grenser for akseptabel adferd. Den andre er å fremsette prinsipper for hvordan hver enkelt kan ta individuelle valg. Loven fastslår at visse ting er uakseptable, men som ganske enkelt ikke lar seg håndheve, og det finnes ikke en eneste statsadvokat som forsøker å håndheve disse lovene. Det er dette vi kaller lovens undervisningsfunksjon. Tiden har kommet i vårt samfunn da jeg ser det svært klokt og formålstjenlig å få en grunnlovsendring som erklærer at ekteskap er for en mann og en kvinne. Det er ingenting i dette lovforslaget som fordrer en straffesak eller som ber statsadvokatene gå ut og hanke folk inn, men det erklærer et prinsipp, og det danner et forsvarsverk mot dem som vil forandre den tradisjonelle definisjonen på ekteskap.
Det finnes dem som motsetter seg en grunnlovsendring fordi de mener at familielovgivning bør foregå på delstatsplan. Jeg ser et gyldig argument der. Jeg tror imidlertid det er feil, fordi de føderale myndighetene, gjennom avgjørelsene til føderale dommere, allerede har overtatt dette området. Denne grunnlovsendringen er et forsvarstiltak mot dem som ignorerer delstatenes vilje, slik den er behørig uttrykt, og krever at ekteskap mellom personer av samme kjønn blir godkjent i grunnloven – eller at delstatenes lover som krever at et ekteskap er mellom en mann og en kvinne, ugyldiggjøres. Det første presidentskap har altså støttet et lovforslag (det er fremdeles usikkert om det blir vedtatt) for å støtte lovens undervisningsfunksjon. En slik grunnlovsendring ville blitt svært viktig som politisk retningslinje, og burde påvirke dommeravgjørelser over hele landet.
ELDSTE WICKMAN: La meg bare komme med en liten tilføyelse. Det er ikke Kirken som har gjort ekteskap til et grunnlovsspørsmål. Ivrige forkjempere for det de kaller ekteskap mellom personer av samme kjønn, har satt dette på dagsordenen. Det er de som har skapt en situasjon hvor landets lover, på en eller annen måte, vil ta for seg temaet ekteskap. Det er ikke en situasjon hvor Kirken har valgt å bringe spørsmålet inn på den juridiske eller politiske arena. Det er der allerede.
Slik saken står i dag, er den beste måten å sikre at dagens definisjon på ekteskap videreføres på, å få den inn i USAs grunnleggende rettsdokument, nemlig grunnloven. Det er dit striden har ført det. Og det er der striden vil bli avgjort. Det vil bli fastslått som en lov, enten i den ene eller den andre retning. Dermed er det ikke en slagmark om en slik sak som vi siste-dagers-hellige har valgt, men den er bestemt og vi kan vanskelig gjøre annet enn å uttrykke vårt syn på saken, og det er i realiteten alt Kirken har gjort.
Hva Kirkens medlemmer vil gjøre med saken, påhviler naturligvis hver enkelt som borger.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Den vektlegging som er gjort under denne samtalen på det tradisjonelle ekteskapet mellom en mann og en kvinne, har vært konsekvent hele veien. Ser dere ironien i det faktum at Kirken uttaler seg så sterkt om denne saken når Kirken i manges oppfatning i USA og over hele verden er kjent for en gang å ha støttet en svært utradisjonell ekteskapsordning – nemlig polygami?
ELDSTE OAKS: Jeg ser ironien i det hvis man ser det uten hensyn til vår tro på guddommelig åpenbaring. De siste-dagers-hellige på 1800-tallet, heriblant noen av mine forfedre, var slett ikke ivrige etter å praktisere polygami. De fulgte Brigham Youngs eksempel, som ga uttrykk for dyptfølt motvilje første gang han hørte om dette prinsippet. De siste-dagers-hellige på 1800-tallet som praktiserte polygami, menn og kvinner, gjorde det fordi de følte det var en plikt som var pålagt dem av Gud.
Da de ble løst fra denne plikten, ble de bedt om å rette seg etter landets lover som forbød polygami. Da de ble bedt om å avholde seg fra polygami, var det sikkert noen som ble misfornøyd, men jeg tror mesteparten ble svært lettet og glade for igjen å bli en del av hovedretningen i den vestlige sivilisasjon, som hadde vært ekteskap mellom en mann og en kvinne. Kort sagt, hvis man forutsetter fortsatt åpenbaring, som denne Kirken er grunnlagt på, så skjønner man at det ikke er noen ironi i dette. Men begynner man ikke med denne forutsetningen, ser man en gjennomgripende ironi.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Hva med forskjellige støttegrupper for personer som er tiltrukket av samme kjønn?
ELDSTE WICKMAN: Jeg tror vi hverken støtter dem eller advarer mot dem, men det avhenger i stor grad av hva de forskjellige gruppene står for. Vi fraråder så absolutt noen å slutte seg til grupper eller organisasjoner som legger til rette for en homoseksuell livsstil.
Det klokeste for enhver som er tiltrukket av personer av samme kjønn, er å forsøke å ha et bredere perspektiv enn bare seksuell legning, og prøve å se hele personen. Hvis jeg var tiltrukket av personer av samme kjønn, ville jeg prøve å se meg selv i et mye bredere perspektiv, som et Guds barn med de talenter jeg måtte ha, enten de er intellektuelle, musikalske, idrettslige eller et sterkt ønske om å hjelpe andre, og se meg selv og mitt liv i denne større rammen.
Jo mer man kan se forbi seksuell legning, jo lykkeligere og mer tilfredsstillende vil livet sannsynligvis bli. Det verste noen av oss kan gjøre – uansett hva våre fristelser eller jordiske tilbøyeligheter måtte være – er å fiksere på dem og dvele ved dem. Når vi gjør det, går det ikke bare på bekostning av de andre tingene som gjør oss til den vi er, men av erfaring vet vi at det gir en større sannsynlighet for at vi ganske enkelt vil gi etter for tilbøyeligheten.
ELDSTE OAKS: Det prinsippet eldste Wickman har snakket om, er kort fortalt at om man prøver å leve med og beholde herredømmet over tiltrekningen til personer av samme kjønn, er den beste måten å gjøre dette på å ha grupper som definerer sine medlemmer ut ifra andre begreper enn tiltrekning til personer av samme kjønn.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Hvis dere måtte beskrive denne enormt innfløkte saken ved hjelp av noen grunnleggende prinsipper, hva ville de være?
ELDSTE OAKS: Gud elsker alle sine barn. Han har utarbeidet en plan for at hans barn skal kunne motta de mest utsøkte velsignelser han kan tilby i evigheten. Disse mest utsøkte velsignelsene er knyttet til ekteskap mellom en mann og en kvinne ved den rette prestedømsmyndighet, for å forene en familieenhet skapt for lykke både i dette og i neste liv.
Vi oppfordrer på det sterkeste personer som er tiltrukket av samme kjønn, til å avholde seg fra å leve ut disse følelsene, noe som er en synd, på samme måte som vi på det sterkeste oppfordrer heterofile personer til å avholde seg fra å leve ut sine følelser til de kan inngå et ekteskap som er anerkjent både av Gud og landets lover. Dette er veien til lykke og evig liv. Gud har ikke gitt oss noe bud som han ikke vil gi oss styrke og kraft til å holde. Dette er frelsesplanen for hans barn, og det er vår plikt å forkynne denne planen, å undervise om dens sannheter og å prise Gud for hans Sønn Jesu Kristi misjon. Det er Kristi forsoning som gjør det mulig for oss å få tilgivelse for våre synder, og hans oppstandelse som gir oss et løfte om udødelighet og et liv etter dette. Det er livet etter dette som er styrende for våre synspunkter i jordelivet og forsterker vår beslutning om å etterleve Guds lover slik at vi kan kvalifisere oss for hans velsignelser i evigheten.
INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT: Takk.