Anstrengelser for å dissekere, analysere og forstå mormonenes tro gir varierende resultater. Religion – iberegnet kulturer, folkeslag, historier, praksis og holdninger som følger med den – er sammensatt og mangefasettert. Journalister som rapporterer om religiøse organisasjoner, deriblant Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, har ofte vist omtenksomhet og grundighet i sin behandling av religionen og samfunnet.
Noen journalister behandler temaet med følsomhet, nyanser og omhyggelige forundersøkelser. Andre prøver å bringe sammenheng i diskusjoner om læresetninger, historie og ritualer. Mange lar sine drøftinger ta utgangspunkt i personlig erfaring, ved at de møter og snakker med trofaste, troende siste-dagers-hellige, deltar på deres gudstjenester og samhandler med deres samfunn. Ofte vil slike journalister og reportere bidra med verdifulle ytre perspektiver.
Men til tross for omhyggelig og følsom rapportering, kan betydningen av mormonenes opplevelse gå dem hus forbi som ikke deler deres tro. Dette er delvis fordi åndelig overbevisning – det som former, motiverer og veileder troende, mormoner eller andre – på et vis er udefinerbart. Med andre ord klarer ikke enkle ord å beskrive den.
Utallige forfattere, kunstnere og enkeltpersoner i mange religioner har forsøkt å beskrive den type tro som går utover vanlig opplevelse. Tenk for eksempel på Thomas Aquinas, som viet hundretusener av sider til å systematisere den katolske tro for mange hundre år siden. Ifølge G.K. Chesterons bok “Thomas Aquinas” hadde Aquinas kort tid før sin død en opplevelse “som påvirket ham slik at han ikke skrev eller dikterte mer. Han fortalte sin venn og sekretær: “Jeg har sett ting som gjør mine skriverier meningsløse.” Aquinas opplevde det uutsigelige og oppdaget at ord er et mangelfullt middel til å formidle det.
Likeledes skrev apostelen Paulus et brev til korinterne: “Men vi har ikke fått... den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss… Men det sjelelige menneske… kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis” (1 Korinterbrev 2:12, 14). Med andre ord, som vitenskapsmannen Roger Scruton forklarte, er det mange ting som “ikke kan beskrives, men bare åpenbares”.
Det siste-dagers-hellige og mange andre troende av ulike trosretninger kaller “ånden” eller det “åndelige”, vil kanskje noen avvise som tilslørte politiske eller sosiale agendaer, psykisk forstyrrelse, et resultat av sosialt press eller følelsesmessig overanstrengelse. Andre som ikke nødvendigvis avviser ting av en åndelig karakter, er kanskje likevel ute av stand til å forholde seg til den spesielle åndelige overbevisning som gir liv til mormonenes identitet. Apostelen Paulus forklarer at uten et slikt felles språk eller en felles erfaring, er det vanskelig fullt ut å kjenne eller forstå “ånden” i personlig tro.
En journalist kan beskrive de synlige elementene i en gudstjeneste, en vitenskapsmann kan tolke nedskrevne detaljer i Kirkens historie, en sosiolog kan analysere trendene i vekst og utvikling. Denne innsikten er verdifull.
Men den fanger ikke opp de uhåndgripelige tingene som den dype visshet om gjenforening med avdøde familiemedlemmer som mormoner føler, eller hvordan siste-dagers-hellige kjenner seg igjen i den gjengitte læren om en foruttilværelse, levende profeter og enkeltpersoners ubegrensede verdi og muligheter. Verdslige beretninger fanger ikke opp de gripende kamper, den dype fred eller den sterke opplysning mormoner opplever på sin åndelige reise.
Brigham Young, en av mormonenes første profeter, beklaget en gang denne kommunikasjonsbristen: “Snakk med [noen som avviser det åndelige] om engler, himmelen, Gud, udødelighet og evig liv, og det er som en lydende malm eller en klingende bjelle for hans ører, det gir ingen musikk for ham.” Profesjonelle observatører kan bidra positivt til religiøs forståelse, men den fulle symfoni av mormonenes opplevelse – eller enhver religiøs opplevelse – kan bare forstås gjennom personlig og dyp kjennskap, bare gjennom åndelig opplevelse.
http://www.mormonnewsroom.org/article/capturing-the-spiritual-in-public-religious-discussion