Den første i en serie på tre deler om den verdensomspennende kirken
Kan en kirke være forenet og mangfoldig på samme tid? I et verdenssamfunn som vårt, der man utveksler oppfatninger og kultur lettere enn noensinne, er kanskje et bedre spørsmål: “Hvordan kan en kirke overleve uten enhet og mangfold?” Disse to begrepene er slett ikke motstridende, men utfyller hverandre som to sider av en mynt.
Mormonenes forskjellige ansikter
“Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk.” Efeserne 2:19
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges ansikt utad er i forandring. En gang besto medlemsmassen for det meste av personer fra Nord-Europa og var først og fremst samlet i delstaten Utah, men Kirkens medlemstall har vokst over hele verden siden midten av 1900-tallet. I dag gjenspeiler dette ansiktet enhver rase og kultur, og har mer farge og mangfold enn noen gang før.
Sammensetningen vil kanskje overraske deg. Siste-dagers-hellige bor i 190 land og territorier, snakker over 120 språk og møtes i nesten 30 000 forsamlinger over hele verden. Brasilianere leder Kirken i Brasil. Japanere organiserer arbeidet i Japan. Tyskere underviser evangeliet for medlemmene i Tyskland. Kirken oppretter også tidvis menigheter for å dekke behovene til etniske samfunn som polakkene i Chicago, kineserne i Salt Lake City og kambodsjanerne i Massachusetts. Misjonærer fra hele verden virker i mer enn 400 misjoner. En ung mann fra Italia kan virke i en mandarin-språklig misjon i England. En ung kvinne fra Australia kan virke i en hmong-språklig misjon i California. Et pensjonert ektepar fra Idaho kan utføre en medisinsk misjon i India. Disse frivillige fordyper seg i fremmede kulturer og elsker dem de tjener.
Men statistikken formidler bare en del av historien. Mye av denne historien fortelles gjennom kulturelle uttrykk. Opplev en kulturell feiring ved innvielsen av et av Kirkens templer, og du vil se verdens befolkning i full blomst. Enten det er artisteriet i de østeuropeiske kulturene ved Kiev Ukraina tempel eller de kraftfulle fremføringene av folkemusikk og -dans i Buenos Aires i Argentina, viser disse markeringene siste-dagers-helliges dans, musikk og kostymer i deres hjemlige omgivelser. Hvert tredje år deltar mormonkunstnere fra hele verden i den internasjonale kunstkonkurransen. Denne begivenheten, som arrangeres av Kirken, omfatter malerier, tegninger, illustrasjoner, fotografier, skulpturer og mer. Når de er samlet i én utvalgt utstilling, side ved side, viser disse verkene dyp religiøs refleksjon og åndelig forestillingsevne. Deltagerne bærer preg av sin kulturarv og oppfatningene i sitt område. Det finnes ikke noe enkelt perspektiv som overskygger et annet, og evangeliets farger skinner gjennom. I hvert land og på hvert sted bidrar siste-dagers-hellige til sin egen kultur. Men uansett etnisitet eller ytre utseende har de en felles identitet som barn av den samme himmelske Fader. Rase er en bekreftende del av menneskenes hensikt. Så mye som disse forskjellene beriker, overgår Jesu Kristi evangelium dem alle.
Som Kristi legeme
“For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus.” 1 Korinterbrev 12:12.
Etterlevelse av evangeliet krever ikke at vi må gi avkall på det som gjør oss unike. Egenskapene som danner identiteten og bygger opp karakteren, bidrar også til Kirkens beste. I Det nye testamente sammenlignet apostelen Paulus Kirken med Kristi legeme. På den tiden spredte grener av Kirken seg ut over forskjellige kulturer og nasjonaliteter rundt Middelhavet. Han skrev: “For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme” (1 Korinterbrev 12:13). Slik er det også i dag. Kirken har medlemmer fra praktisk talt alle raser og nasjonaliteter, og alle er et viktig medlem av helheten.
På tross av alle forskjellene, finner siste-dagers-hellige trygghet i sitt fellesskap. Uansett hvor de reiser, enten det er til Seoul, Sao Paulo eller St. Petersburg, føler medlemmer av Kirken fellesskap med sine trosfeller. De deler et felles knippe trosoppfatninger, et velkjent ordforråd og en felles forpliktelse om å ta vare på hverandre. Selv om de kan være uenige om politikk eller økonomi, vokser de sammen ved å takle forskjeller med forståelse og følsomhet. Å komme inn i et av Kirkens møtehus og føle stemningen under en mormon-gudstjeneste kan føles som å komme hjem. Søndagens møter følger samme format, bruker lignende musikk og forretter den samme nadverden. Talerne bruker de samme Skriftene, og lærerne underviser fra de samme leksjonene. De samme ressursene blir oversatt og distribuert til forsamlinger over hele Kirken. Og likevel opplever de siste-dagers-hellige alt dette på sin måte. Det finnes en forenet evangeliekultur sammen med varierende individuelle og samfunnsmessige miljøer.
Til syvende og sist er det ingen amerikanske siste-dagers-hellige, europeiske siste-dagers-hellige, latinamerikanske siste-dagers-hellige, afrikanske siste-dagers-hellige eller asiatiske siste-dagers-hellige. Det er bare siste-dagers-hellige, enkelt og greit.