Artikkel og foto av Howard Collett
Kirkens veldedighetstjeneste. Med kassava-feltene sterkt redusert
pga sykdom, sviktende salg av kassava på verdensbasis, og et land
som fremdeles sliter tungt etter en lang borgerkrig, var Kirkens
ledere i Kongo bekymret for sine medlemmers velferd. Menn som var
vant til å arbeide ute på markene, sto nå uten betalt arbeid.
Medlemmer i alle aldre led av alvorlig hungersnød og underernæring.
Kirkens ledere ba Kirkens veldedighetstjeneste om hjelp til å redde
denne viktige avlingen for å sørge for arbeid og sårt tiltrengt
næring. Hjelpeforenings-søstre i Luputa, Kongo skreller kassava —
en treaktig, spiselig rot som vokser godt i dårlig jord og med lite
regn — som forberedelse for foredling ved et nytt anlegg bygget av
Kirkens veldedighetstjeneste. Kassava er en treaktig, spiselig rot
som vokser godt i dårlig jord med lite regn. Den er verdens tredje
viktigste karbohydratkilde, og den står for en tredjedel av
kaloriinntaket for Afrikas innbyggere syd for Sahara. Ettersom den
kan høstes ved behov, fungerer kassava som en reserve ved
hungersnød. Den spiselige roten er imidlertid også sårbar for mugg
og sykdom, og inneholder store mengder giftstoffer, først og fremst
cyanid. Selv med kassavaens mange utfordringer, er den likevel en
viktig eksportartikkel for Kongo og en hovednæringskilde for
landets 71 millioner innbyggere. Dessverre har den lange
borgerkrigen og et sykdomsutbrudd til sammen utgjort en katastrofe
for landets kassava-avlinger. Det stadig krympende internasjonale
kassava-markedet har gjort livet enda vanskeligere for de fattige
bøndene. Resultatet har blitt alvorlig hungersnød og underernæring.
I samarbeid med lokale prestedømsledere har Kirkens
veldedighetstjeneste utviklet et matprosjekt som har gitt
fantastiske resultater og vist seg å bli til stor velsignelse for
Kongos innbyggere. “I 2006 undersøkte vi en rekke veldedige
organisasjoner og universiteter i området,” sa Wade Sperry,
feltleder for Kirkens veldedighetstjenestes matprosjekt.“Én av dem
— en nigeriansk organisasjon som heter IITA — hadde utviklet en
virusfri kassavaplante. De var villige til å hjelpe våre lokale
prestedømsledere å lære bønder å produsere de nye virusfrie
plantene og finne nye markeder.”Et tre år langt prosjekt for å
hjelpe familier å gjenoppbygge sin gårdsdrift ble godkjent. Fem
hundre familier mottok virusfrie planter. I samarbeid med lokale
ledere i Kirken, fikk familiene opplæring i bedre bearbeidelse av
jorden og behandling etter innhøstingen.“Jorden ble bearbeidet for
hånd,” sa Ferren Squires, leder for landbruksavdelingen Kirkens
veldedighetstjeneste. “Vi visste at dypere pløyning med mekanisk
utstyr ville motvirke sykdommen og avhjelpe problemet.” Heldigvis
hadde provinsguvernøren nettopp kjøpt inn to traktorer til
Luputa.“Innbyggerne måtte også lære nye landbruksteknikker som
riktig vanning og passe avstand mellom plantene,” sa bror Sperry.
Av de 22 nye variantene av kassava som er utviklet av IITA, ble 10
utprøvd av bøndene i slutten av 2009. De nye variantene viste seg å
være motstandsdyktige mot sykdom og skadedyr, hadde lavt
cyanidinnhold, tålte godt tørke, ble fort modne og ga gode
avlinger. De ga en bærekraftig avkastning som er 50 prosent høyere
enn den de lokale variantene gir.Av den første avlingen ble det
satt av 300000 skudd. Disse ble brukt til å plante ytterligere 30
hektar med kassava, som ga en avkastning på 900 tonn røtter det
første året. Kirkens veldedighetstjeneste samarbeidet med Kirkens
lokale ledere og IITA om å bygge et lite foredlingsanlegg. Anlegget
har en rivemaskin, en presse, en mølle og to bløtleggingstanker som
samlet gir et ferdig produkt som kan lagres eller selges.Mens
bøndene tidligere bare kuttet, skrelte, vasket og tørket roten,
sørget foredlingsanlegget for en vask nummer to, rasping, gjæring
og uttrekking for å redusere muggdannelse og forbedre smaken.
Prøveprosjektet er avsluttet, men ikke historien. Lokale
prestedømsledere fortsetter å forvalte ressursene ved å fordele
landbruksjorden på flere av Kirkens grener i Luputa
distrikt.Familiene dyrker også sin egen kassava, for så å foredle
den for et lite gebyr som går til vedlikehold av utstyret. De har
ofte nok mel til eget bruk, til matvarelager og til å selge på
markedet med en liten fortjeneste. Alt overskudd går til å hjelpe
fattige og trengende. “Dette prosjektet viser bærekraftighet på
sitt beste,” sa bror Squires.“Disse fattige bøndene har blitt mer
selvhjulpne ved økt produksjon, forbedret markedsføring og bedre
foredling. De har gitt tilbake til de trengende med sin
overskuddsproduksjon. Dette er en flott suksesshistorie."
Retningslinje angående stil:Når du skriver om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, vennligst benytt Kirkens fulle navn i første henvisning. For mer informasjon om bruk av Kirkens navn, gå til våre stilretningslinjer på Internett. »Stilretningslinjer.