La meg presentere den virkelige Mormons bok for Storbritannia

Download Photo

De antatt merkelige krumspring til prester, prelater og proselytører, enten komiske eller tragiske, har i lang tid fylt forlagenes lommer og fylt teatre. Skildringen av tidlige medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, den gang kalt mormoner, i A Study in Scarlet [En studie i rødt], av Sir Arthur Conan Doyle, bidro til at hans litterære karrière kom i gang.

Provoserende komedie om religion er dagligdags i det 21. århundre. Humoren for voksne i musikalen Mormons bok fortsetter å trekke store publikum på begge sider av Atlanteren. Produksjonens skildring av siste dagers hellige misjonærer som virker i Afrika er overdrevent unøyaktig. Trossamfunnets virkelige misjonærer står utenfor britiske teatre etter forestillingen, for å avlive myter om en kirke som ofte har blitt utsatt for stigmatisering og stereotypi.

Siste dagers hellig teologi er særegen og mange av dens prinsipper undervises ikke innen tradisjonell kristendom. Et viktig aspekt er troen på en åpen kanon med hellig skrift. Mormons bok (boken, ikke musikalen) blir av Kirkens medlemmer ansett som “enda et vitnesbyrd om Jesus Kristus”, en ledsager til Bibelen. Siste dagers hellige akter den som hellig skrift, oversatt fra metallplater av Joseph Smith – av tilhengere ansett som en profet i vår tid – etter at han hevdet å ha funnet dem på en høyde nær sitt hjem i Manchester i New York i 1823, etter å ha blitt ledet dit av en engel. Første gang utgitt på engelsk i 1830. Kristus er den sentrale skikkelsen i Mormons bok og innholdet er en forkjemper for kristen livsførsel: “Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus.”

Et annet eksempel på doktrinære ulikheter er guddommens natur slik den var blitt fremmet av kristne autoriteter ifølge den nikenske trosbekjennelsen fra det fjerde århundre. Mens den tradisjonelle kristendommen omfavner troen på én bokstavelig treenighet, fremholder siste dagers hellige læren om at Gud, hans sønn Jesus Kristus og Den hellige ånd, er tre adskilte og ulike guddommelige vesener som er ett i hensikt.

Hva med polygami? Ledere i Jesu Kristi Kirke av siste Dagers Hellige bekjentgjorde faktisk slutten på denne praksis i 1890. Er det ikke en amerikansk religion? Nei, de fleste av Kirkens 17 millioner medlemmer verden over, bor utenfor USA. Og, litt uventet, ligger Kirkens eldste eksisterende kapell i verden i det engelske landskapet, nær Pendock i Worcestershire. Kirkens misjonærer ankom Storbritannia første gang i 1837, og nåtidens 191 000 medlemmer i Storbritannia og Irland påpeker gjerne at siste dagers hellige her hadde menigheter i viktoriatiden, selv før Salt Lake City i Utah ble bygget. Et stort antall tidlige konvertitter dro til USA, og det var Kirkens britiske pionerer som var bærebjelken blant immigrantene som hjalp lokale innbyggere med å etablere denne ørkenbyen.

Vi spoler frem til 2023 og ser siste dagers hellige tilhengere som er bidragsytende medlemmer til det britiske interreligiøse samfunnet. Det er større behov nå enn noen gang før å respektere og omfavne det rike mangfoldet av trossamfunn. I løpet av det 19. århundre ga guvernøren i Missouri, Lilburn Boggs, ordre om at mormonene skulle utvises fra staten, og om nødvendig “utryddes”. I dag er trossamfunnets følgere forkjempere for religions- og livssynsfrihet (FoRB) for alle.

Over hele verden er motstanden til religion stadig økende. Interessegruppen Open Doors anslår at siste antall kristne som er drept for sin tro i løpet av et år nå er 5 898, opp fra 4 761. Det er ikke rom for antisemittisme, islamofobi, angrep på kristne eller krenkelse av noen annen gruppe. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er en aktør i mange globale organer som støtter trosfrihet, innbefattet UK FoRB Forum og den tverrpolitiske parlamentariske gruppen for internasjonal religions- og livssynsfrihet.

Siste dagers hellige er enige i at vi har behov for å se forbi teologiske forskjeller til beste for menneskeheten. Kirken samarbeider med en rekke humanitære organisasjoner. I fjor brukte den 820 millioner engelske pund i støtte til mennesker i nød over hele verden. Vi har innvirkning på en stadig mer splittet verden. Å stå skulder ved skulder med andre fra alle trosretninger og livssyn er et uttrykk for vår felles menneskelighet og egen kristentro.